Det periodiske presang­systemet

Lene Julsen, Journalist og skribent

Blikket hennes rommer noe mer enn bare et hei, hvordan har du det.

Jeg vet godt hva det er. Da babyen min kom til verden, kjøpte «tante Grethe» en sparkebukse i gave. I to og et halvt år nå har fraværet av takkekort preget vår relasjon. Det er dette som nå lyser ut av øynene, borer seg gjennom brillene og treffer meg som sylskarpe støt av fornærmethet, selv om jeg muntlig hadde sagt tusen takk både en og to ganger.

Det spilte ingen rolle: babygave = takkekort med bilde. Sånn var det bare i «tante Grethes» hode.

Å gi en gave

Ordene oser av raushet og hjertevarme, selve symbolet på en altruistisk handling. Men til å være rent, ekte og uegoistisk er Det periodiske presangsystemet et sammenvevd nett av koder og komponenter, som for å gjøre det ekstra intrikat også åpner for tolkning. Både hos giver og mottaker. Jeg og «tante Gretten» hadde åpenbart tolket dette forskjellig.

For å gi bort en gave krever sin kvinne (og det var nok dette «tante» krevde en form for belønning for). For det er jaggu mye å passe på:

Blir du bedt på middag, må du ha med gave til verten, skal du besøke noen i deres nye hus, må du ha med innflytningsgave, barselbesøk: babygave, dåp/navnefest: dåps-/navnefestgave, bursdag: bursdagsgave, jul: julegave og så videre.

I tillegg kommer ymse fellesinnsamlinger på jobben (samt i symøte- og gourmetklubben) om noen har: giftet seg, født, flyttet, jubilerer, sluttet, dødd, blitt forfremmet, sykemeldt eller friskmeldt. Du skal være sekretærstødig for å holde tritt. Men, hey, thats life, ikke sant? Man må gi og ta.

LES OGSÅ: Solberg gir ikke etter for Human-Etisk Forbunds ønske om skolegudstjeneste

Andre variabler

Dette er riktignok bare det øverste nivået i Det periodiske presangsystemet. For på nivået under kommer variabler som, alder, slektsledd og økonomi. Når slutter man for eksempel å gi gaver på merkedager til nieser og ­nevøer? Når de fyller 12? 15? 18? Om det ikke er selskap skal vi likevel kjøpe gave og levere på døra? Hva med gaver til venninners barn? Anette har tre, jeg bare ett. Er det OK at jeg da deler den summen hun gir til min unge på hennes tre (selv om det da er fare for at det bare blir noe ræl, som de kommer til å pælme med en gang?)

Penger spiller også inn (i hvert fall for dem som ikke har dem), her kan både mottaker og giver bli satt på de største prøvelser, en følelsesmessig berg- og gavebane.

«Pia» står med kursiv hos de aller største bankene i landet, og har alltid med de lekreste vertinnegavene. Som fattig forfatter eier ikke «Frøydis» nåla i veggen og klarer ikke matche «Pias» 300 kroners-blomsteroppsats. Bør «Frøydis» føle på det når hun kommer med sine tilbudstulipaner fra Rema? Bør «Pia» ta hensyn, slik at ikke venninnen får mindreverdighetskomplekser?

Bør «Frøydis» ta opp med «Pia» at hun gjerne kan avvike fra vertinnegavereg-lene, fordi det legger sånn press på henne? Blir «penge-Pia» fornærmet, hun som hadde gått en halvtime tidligere fra jobb for å få blomsterforhandleren på Frogner til å lage sin signaturbukett – og dette er takken hun får, liksom, en alvorsprat?

LES OGSÅ: Sjekk ut vår nye adventsside!

Truede relasjoner

Dette sender oss over i den betente mottakerrollen. Det øverste nivået er alltid, under alle omstendigheter, å si takk, og spille utrolig glad. Viser du det minste tegn på skuffelse, ikke forvent at relasjonen noen gang blir den samme igjen.

Snakk gjerne om gaven til andre i givers nærvær, skryt og vis den frem, har du fått blomster, snitt, og sett dem i vase på bordet ASAP. Har du selv kjøpt blomster, gjem dem, ros blomstene på nytt og lat som det var «akkurat det du trengte.»

Å foreta nødvendige symbolske handlinger, da det muntlige takket i seg selv ikke er nok, kommer inn under nivå to: For all del husk å sende takkekort! MED bilde! Og siden systemet åpner for tolkning, ville jeg heller sendt ut en gang for mye enn en gang for lite. Og gjør du ikke det, får du bare takke deg selv!