Nyheter

Ber norske banker tilby islamske lån

En del muslimer som etterlever forbudet mot renter, ønsker ikke ta lån i vanlige banker. Uten midler til å kjøpe bolig, ender de på leiemarkedet.

Bilde 1 av 2

Dette kan hindre økonomisk integrering i Norge fordi det å eie egen bolig er så viktig for å bygge seg opp kapital her i landet, sier Torkel Brekke, prosjektleder i Civita.

– På leiemarkedet opplever mange innvandrere diskriminering. Faren er dermed at noen muslimer i Norge opplever dobbel diskriminering. Først får de ikke tilgang på midler til å kjøpe bolig fordi de ikke kan betale renter. Dernest blir de henvist til et leiemarked med høye prise og ustabile boforhold, sier Brekke, som også er assisterende direktør og forskningsprofessor ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

LES MER Muslimer syke av muslimfrykt

Ikke i Norge

Med støtte fra Finansmarkedsfondet har Brekke laget en rapport som konkluderer med at islamske finansprodukter, spesielt huslån, er etterspurt blant muslimer i Norge. Rapporten utgis av tankesmien Civita. I dag finnes ikke slike tilbud verken i Norge eller i de nærmeste nabolandene.

– Det er nok et marked for slike tjenester, selv om det er vanskelig å si nøyaktig hvor stort markedet er.

LES OGSÅ: Slik kjøper muslimer bolig uten å betale renter

Tydelige ønsker

I arbeidet med rapporten har Civita fått gjennomført en spørreundersøkelse. Dette er hovedfunnene i undersøkelsen som ikke har et fullstendig representativt utvalg, men alle de 707 respondentene er over 18 år og definerer seg selv som muslimer:

• Ni av ti mener det er et problem at rentefrie lån ikke finnes i Norge.

• Åtte av ti sier at de er villige til å betale mer for rentefrie lån.

• Åtte av ti sier at de ofte diskuterer rentefrie lån med familie og venner.

Tolkning av Koranen

Et sentralt punkt i islamsk finans, er forbudet mot renter som hjemles i Koranen. Dette bygger på tolkningen av det arabiske ordet riba i Koranen og andre sentrale tekster. Noen muslimer mener at riba skal oversettes som renter på norsk eller interest på engelsk. Dermed følger det at teksten forbyr renter generelt.

Andre muslimer mener imidlertid at riba ikke betyr renter generelt, men bare refererer til ågerrenter, eller usury på engelsk. Med en slik forståelse av tekstene, er det bare urettferdig høye renter som tenkes å være forbudt ifølge religionen.

Et annet viktig punkt i islamsk finans er rimelig fordeling av risiko. Det oppfattes som umoralsk hvis finansinstitusjoner legger all risiko på kunden.

Følger påbud

Utover spørreundersøkelsen har Brekke også dybdeintervjuet et utvalg norske muslimer om behovet for islamsk finans.

– Intervjuene viser at gruppen norske muslimer er sammensatt. Mens mange er sekulære og bryr seg lite om renteforbud og andre religiøse reguleringer, er andre opptatt av å leve i samsvar med det de mener er Koranens påbud.

Selv om Civita-undersøkelsen viser at mange muslimer mener at rentefrie lån er viktig, advarer Brekke muslimske ledere mot å vektlegge dette svært sterkt:

– Jeg tror ikke det er bra å rette et for sterkt moraliserende fokus på dette.

Brekke peker på at selv om mange muslimer ser det som en religiøs og moralsk plikt å unngå lån med renter så langt dette er mulig, er det vanskelig å styre helt unna i Norge. En del av disse personene føler seg dratt mellom religiøse og moralske normer og økonomiske realiteter i Norge, sier Brekke.

Ingen forbud

– Hvem skal eventuelt levere islamsk finans i Norge, norske banker eller utenlandske, muslimske finansinstitusjoner?

– Det er jo et forretningsmessig spørsmål. Banker må selv avgjøre om de tror de kan tjene penger i dette markedet.

– Selv ikke om det kan bli snakk om banker fra Saudi-Arabia?

– Jeg kan ikke se hvordan man kan lage spesialregler for å utelukke banker fra bestemte land dersom de oppfyller kravene vi stiller her i landet, sier Brekke.

LES MER Hun sa nei til Islamsk Råd

Endre lover

I Civita-rapporten kommer Brekke med en rekke anbefalinger:

• Til Stortinget: Følg med i hva som skjer i andre land når det gjelder tilpasning av lover og regler for å gjøre det mulig å drive islamsk finansvirksomhet.

• Til banker: De bør fortløpende vurdere det forretningsmessige grunnlaget for å tilby islamske finansprodukter, for tallet på muslimer i Norge stiger.

• Til muslimske ledere: Hvis man blir fortalt at rentebærende lån er synd, kan det skape frykt for konsekvensene av å ta lån til bolig eller spare til pensjon.

• Til forskere: Vi må få vite mer om islamsk finans og hvilke valg muslimer gjør på det finansielle området.

Flere muslimer

Norge får stadig flere muslimer som følge av innvandring og tilstrømning av asylsøkere som får opphold.

Statistisk sentralbyrås (SSB) siste opptelling viser at islamske trossamfunn representerer den nest største religionen i Norge. Ved årsskiftet var 148.000 muslimer medlemmer i et islamsk trossamfunn i Norge – dette innebærer en økning på 7.200 medlemmer, eller 5,1 prosent, fra 2015.

Utover denne gruppen er det ukjent antall muslimer som ikke er medlem i et trossamfunn. SBB og Kirkeforskning anslo i 2013 at det var nesten 200.000 muslimer i Norge.

DNB vurderte

Norges største bank, delvis statseide DNB, gjorde i 2007 en undersøkelse blant muslimske kunder – var det god butikk å starte med islamske lån? Banken konkluderte med at det ikke var godt nok kundegrunnlag på dette tidspunktet.

I dag sier inforasjonsdirektør Even Westerveld at DNB ikke har umiddelbare planer om å rulle ut islamsk finans:

– Vi har ikke dette til vurdering akkurat nå, men utelukker ikke at det kan bli aktuelt å vurdere denne typen tilbud senere.

Ikke rente

I bransjeorganisasjonen Finans Norge forteller informasjonsdirektør Tom Staavi at de ikke kjenner til etterspørsel etter såkalte islamske rentefrie lån:

– Hvorvidt vi skulle sett slike tilbud, er et vanskelig spørsmål. Det er mange sider ved dette som bør diskuteres. Uten at jeg har alle svarene, er det en regulatorisk side her som påvirker hva som er mulig å tilby. Dessuten bør man vel også problematisere produktet, dette handler jo om å beregne rente på en annen måte enn å kalle det rente, og hva det gjør med for eksempel produktets transparens.

LES MER – Tilbud penger for å bli muslim

Endre lovverk

Finanstilsynet opplyser at dagens lovverk må endres om utenlandske finansinstitusjoner skal få lov til å etablere seg i Norge og tilby islamske finanstjenester.

– Finansieringsvirksomhet er konsesjonspliktig i henhold til finansforetaksloven. Norske myndigheter har så langt ikke tatt stilling til hvilken konsesjonsplikt som eventuelt utløses av «bankvirksomhet» etter islamske prinsipper, sier seksjonssjef Ole-Jørgen Karlsen i Finanstilsynets avdeling for bank- og forsikringstilsyn.

Ikke svar

Islamsk Råd Norge (IRN) er en paraplyorganisasjon for 43 organisasjoner med 60.000 medlemmer. IRN hadde i går ikke mulighet til å svare på spørsmål om Civita-rapporten.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter