Hvorfor skal Kirken invitere til skolegudstjeneste, og hvilken plass har Kirken i skolen fremover? Det er blant spørsmålene som landets tolv biskoper vil diskutere under møtet.
– Vi ser jo at så fort julemarsipanen kommer i butikkene, så kommer gjerne debatten om julegudstjenestene i skolen. Vi har registrert en økende usikkerhet om tematikken hos skolene, og vi ønsker å bidra til hvordan dette kan avklares på en god måte, både i henhold til skolens mandat og til Kirkens mandat, sier preses biskop Helga Haugland Byfuglien til NTB.
LES OGSÅ: Reagerer på ordbruken til Helleland når hun snakker om skolegudstjenester
– Viktig opplevelse
Byfuglien sier hun mener det er gode grunner for at Kirken fortsatt skal tilby skolegudstjenester.
– Det handler om skolens overordnede oppdrag som kultur- og tradisjonsformidler, og det er godt forbundet til skolens formålsparagraf, som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles. Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører Kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste, sier Byfuglien.
Hun understreker at det er vesentlig at skolene gir fritaksmuligheter og lager gode, alternative opplegg for dem som ikke deltar. Skolene bør heller ikke legge julegudstjenestene til skolens siste dag, sier hun.
LES OGSÅ: Presten red rundt på et muldyr og forkynte i den argentiske landsbygden – nå blir han helgen
– Som å rive ut en stein av grunnmuren
Byfuglien har merket seg at enkelte skoler også opplever det som vanskelig å stå bak arrangementer med «jul» i navnet. Dette karakteriserer hun som «et lite meningsfylt» forsøk på å være inkluderende.
– I vår kultur har julen vært en sentral del av årshjulet i utallige generasjoner tilbake, og julehøytiden gjennomsyrer vårt samfunn på denne tiden av året. Selv om sentrum er knyttet til juleevangeliet, så har vi også så mange andre tradisjoner og fellesskap knyttet til jul, som mat, julekort og måter å være sammen på. Det vil bli som å rive ut en stein i vår grunnmur som kultur, hvis vi skulle tatt bort «jul» som betegnelse, mener Byfuglien.
SE VIDEO: Den norske kirke på 100 minutter
Homo-liturgi
Under det ukelange møtet skal biskopene også behandle forslag til ny vigselsliturgi for likekjønnede. Kirkemøtet, Kirkens øverste organ, gikk med stort flertall inn for egen vigselsliturgi for likekjønnede i april i år. Liturgien skal fastsettes endelig av Kirkemøtet i januar 2017.
Biskopene vil videre drøfte innholdet i en veiledning til prester og kirkelig ansatte om hvordan den nye vigselsliturgien skal praktiseres. Kirkemøtet vedtok at prester skal ha frihet til å kunne si nei til å vie likekjønnede par.
LES OGSÅ: Biskopen forberedt på mer bråk rundt to homofilisyn
LES OGSÅ: Presten red rundt på et muldyr og forkynte i den argentiske landsbygden – nå blir han helgen