– Underlige signaler fra kulturministeren

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sa til Vårt Land torsdag at hun håper skolene praktiserer aktiv avmelding framfor aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Hun understreker at det er opp til skolene å velge, og at brevet som Utdanningsdirektoratet sendte til skolene i høst med anbefaling om å ha påmelding, er et veiledende råd.

– Jeg synes det er underlige signaler hun kommer med, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun understreker at Human-Etisk Forbund forholder seg til kunnskapsministeren i spørsmål om aktiviteter i skolen.

– Regjeringen får finne ut av hva den mener. Kunnskapsministeren har vært klar på at det ikke er planer om å endre retningslinjene. Vi legger til grunn at retningslinjene gjelder. De er ikke absolutte, men en anbefaling fra Utdanningsdirektoratet, sier Mile.

LES MER: Kirkerådet reagerer på gudstjenestepåmelding

– Lite inkluderende

[ Helleland sa til Vårt Land at det er opp til skolene å velge praksis, men at hun ønsker at skolene skal praktisere en aktiv avmelding. ]

– Det handler om at våre barn i skolen i dag skal ta del i vårt felles verdigrunnlag og vår forståelse for kulturarven. Samtidig er det fritt frem for dem som ikke ønsker dette, sa Helleland.

Mile reagerer på hvordan kulturministeren formulerer seg.

– Det er skuffende at en tros- og livssynsminister, som hun også er, snakker om «vårt felles verdigrunnlag» og «vår forståelse for kulturarven». Jeg synes det er en lite inkluderende holdning, sier Mile.

Hun understreker at faget KRLE, Kristendom, religion, livssyn og etikk, skal formidle kunnskap om tro og livssyn, og i dette faget er det ikke tillatt med gudstjenester.

– Gudstjenester er en religiøs handling som ikke er for alle. Kirken sier selv at gudstjenesten er et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tolker ulikt

Den norske kirke ba før jul om en klargjøring.

«Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget», heter det i Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om gudstjenester i skoletiden ut fra formålsparagrafen i Opplæringsloven.

Kirken mente at Utdanningsdirektoratet skapte uklarhet da direktoratet 13. november la til en anbefaling om aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Kunnskapsdepartementet sendte 9. mars i år et svarbrev til Den norske kirke, der departementet skriver at det ikke har planer om å endre retningslinjene for gudstjenester eller andre religiøse aktiviteter i skolen.

HEF kalte avklaringen en seier, med vekt på at anbefalingen om påmelding står fast. Direktør for Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, ser det annerledes. Han understreker at direktoratets anbefaling kun er et råd, og at det er regjeringen som fastsetter retningslinjene.

– Helleland fastholder retningslinjene, men gir på vegne av regjeringen et annet råd, nemlig at det bør være avmelding. Vi registrerer at kulturministeren uttrykker dette annerledes enn Utdanningsdirektoratet, sier Johnsen.

Mile i Human-Etisk Forbund understreker at skolefaget Kristendom, livssyn, religion og etikk (KRLE) skal formidle kunnskap om tro og livssyn, og at det i dette faget ikke er tillatt med gudstjenester.

– Gudstjenester er en religiøs handling som ikke er for alle, sier hun.

– Følger Grunnloven. – Human-Etisk Forbund synes Helleland uttrykker en lite inkluderende holdning når hun snakker om «vårt felles verdigrunnlag» og «vår forståelse for kulturarven». Hvordan ser du på det?

– Det er ikke overraskende at en kulturminister sier dette. Det refererer til viktige elementer i Grunnloven. Hennes anliggende er godt i pakt med Grunnlovens formuleringer. Så er det viktig at vi som samfunn alltid tar hensyn til ulike tros- og livssyn i samfunnet, sier Johnsen.