Fagforening på museum

Fars fagforeningsfane er på museum, og øksene produseres i Kina.

Fars fagforeningsfane er på museum, og øksene produseres i Kina, skriver Erling Rimehaug.
Fars fagforeningsfane er på museum, og øksene produseres i Kina, skriver Erling Rimehaug.
Fars fagforeningsfane er på museum, og øksene produseres i Kina, skriver Erling Rimehaug.
Fars fagforeningsfane er på museum, og øksene produseres i Kina, skriver Erling Rimehaug.
Publisert Sist oppdatert

Fagforeningsfanen var det første jeg så da jeg gikk gjennom døra til fabrikkutsalget til Brødrene Øyo. «Geilo. Jern- og metallarbeiderforbundet. Avdeling 104» sto det på den, med et bilde av to smeder med glødende jern på ambolten. Jeg kjente den igjen. Far hadde hatt den hjemme for å pusse opp bokstavene.

Foran sto også en gammel maskin for produksjon av kniver. Men den gamle øksepressa, som alltid hadde fascinert meg når jeg besøkte fars arbeidsplass, var der ikke.

Øksepressa gikk med jevne dunk i en fast rytme, som styrte fire karer i noe som nesten framsto som en ballett. Førstemann hentet et glødende jernstykke i essa, og ga det et dunk som formet det i øksefasong. Han sendte det glødende jernet gjennom lufta til nestemann, som tok mot det med tanga og fikk det inn i pressa igjen akkurat på neste slag. Øksefasongen ble tydeligere. Så gikk jernstykket til nestemann, som dunket egg på øksa, og så til sistemann, som slo hull til økseskaftet og slengte det fresende jernet ned i et spann for kjøling.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP