Politi og medier jakter på forklaringer på hva som trigget fransk-tunisiske Mohamed Lahouaiej Bouhlel til terrorangrepet i Nice. Torsdag gjorde den 31-år gamle Nice-baserte varebilsjåføren seg skyldig i det tredje store terrorangrepet som har rystet Frankrike på kort tid.
84 mennesker er hittil bekreftet drept, etter å ha blitt overkjørt av en lastebil på promenadegaten i Nice under nasjonaldagsfeiringen.
LES OGSÅ: Forlenger omstridt unntakstilstand
Fredag ettermiddag hadde ingen organisasjoner tatt på seg angrepet. Det får etterretningstjeneste, journalister og vanlige folk til å jakte på spreng for å forstå motivasjonen bak angrepet: Var han religiøs jihadist? En ensom ulv? Psykisk ustabil?
Akkurat som oss
Psykolog ved Markedshøyskolen i Oslo, Cathrine Moestue, advarer mot automatisk å begynne å lete etter slike forklaringer:
– Vi tror at de fleste terrorister er psykisk syke, gale eller psykopater og at vi kan finne forklaringen i deres personlige profil. Men 40 år med forskning kan helt klart avkrefte denne myten. De er ikke «de andre», de er som oss, sier Moestue.
LES ANALYSEN: En fransk tragedie
Hun sier det stemmer at noen få er «ensomme ulver», og at de kan være psykisk ustabile. Men psykologen understreker at det er mange veier inn til terror, og at de fleste terrorister var normale på tidspunktet de ble dratt inn i terrorgrupper.
For enkle forklaringer
I de siste årenes terrorangrep, har det ofte blitt pekt mot forklaringer som marginalisering, psykisk sykdom eller mot en aksept av ekstremistiske holdninger. Problemet er at slike forklaringer sjelden stemmer ved terrorangrep, ifølge psykologen. Hun ser ikke radikalisering som et valg, men en prosess der personen gradvis aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål.
LES OGSÅ: – Frankrike er utsatt fordi det er en antireligiøs stat
Likevel gjør mediedekningen at mange tror at de fleste terrorister er syke, fordi de «ensomme ulvene» og psykisk syke får mer medieoppmerksomhet, påpeker hun. Noe av den samme dynamikken gjelder religion og marginalisering. Folk flest og medier leter etter forklaringer, og religiøs tilknytning og utenforskap er enkelt å peke på.
Psykologiske og sosiale mekanismer blir dessverre ofte glemt i dette bildet.
– Mange av terroristene er slett ikke isolerte før de blir rekruttert, men har hatt en normal sårbarhet. De kan akkurat ha slått opp med kjæresten, være deprimerte eller i en brytningstid som overgangen mellom ung og voksne. Det er akkurat sånne sårbarheter rekrutterere til terrorhandlinger går etter, sier hun.
Oppsøker sårbare folk
I rekrutteringsmanualer forskere har analysert fra terrororganisasjoner kommer det tydelig at rekrutterne forstår menneskets psykologi: Ensomme eller sårbare mennesker oppsøkes av folk på deres egen alder, på for eksempel universitetet eller treningsstudio. De overøses med komplimenter, og gradvis begynner en større manipulasjonsprosess. Isolering fra venner og familie blir ofte brukt som virkemiddel. Siden kan det balle på seg.
– Tror du det kan ha vært tilfellet i Frankrike?
– Nå vet vi ikke helt hva som har skjedd der enda, men absolutt, det kan tenkes.
LES VÅRT LANDS LEDER LØRDAG: «Frankrike sliter med en dobbel arv»
Vi tør ikke
Moestue mener det er på høy tid at også samfunn som vil forebygge radikalisering går inn og forstår psykologien bak. Hun tror vi hittil har kviet oss for det:
– Vi har ikke lyst til å forstå det fordi vi er redde. Frykt sperrer for vår nysgjerrighet og vår empati. Vi kan huske på at det å forstå ikke er det samme som å tilgi eller å være enig i det som skjer. Men det er bare kunnskap som gir mulighet til forebygging, sier hun.