Etter terrorangrepet mot konsertscenen Bataclan i Paris den 13. november i fjor, innførte Frankrike unntakstilstand i landet. Siden da har den blitt forlenget flere ganger.
På Frankrikes nasjonaldag torsdag, opplyste president François Hollande at den skulle opphøre 26. juli.
Bare timer senere rammet terroren på ny. Nå er unntakstilstanden forlenget i ytterligere tre måneder.
LES MER: – Frankrike mer utsatt fordi det er en antireligiøs stat
Rettstatens garantier
– Det er viktig at denne grensen for å innføre unntakstilstand ikke senkes. Selv om man har forståelse for at politikere vil vise handlekraft i en vanskelig situasjon, så er det viktig for en rettstat at man ikke setter denne grensen lavere nå, sier Mads Andenæs, professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
LES OGSÅ: – De fleste terrorister er som oss
Han viser til Norges respons på 22. juli, og daværende statsminister Jens Stoltenbergs ord om mer åpenhet og demokrati, som en ganske annen måte å respondere på et terrorangrep.
– En unntakstilstand er jo et signal om at noen av rettstatens garantier settes ut av spill.
Møter kritikk
Unntakstilstanden har blitt kritisert av FN, og menneskerettighetsorganisasjoner har sagt seg enig.
– Dette er et anerkjent dilemma mellom terrorforebygging og borgerrettigheter. Kjernen i en unntakstilstand er at man flytter målestokken for hva som er akseptabelt. Man avikler en rekke av kontrollprosedyrene som ellers er på plass, sier Kristian Berg Harpviken, direktør Institutt for fredsforskning (PRIO).
LES ANALYSEN: En fransk tragedie
Han mener noen av tiltakene kan stå i fare for å stimulere til terror.
– For eksempel vil sannsynligheten for å bli plukket ut fordi du tilhører en gruppe, det amerikanerne kaller «racial profiling», øke. Det kan være med på å dytte mennesker som allerede føler seg satt på utsiden av samfunnet i feil retning.
LES OGSÅ: Fransk-tunisier utpekt som gjerningsmann
Liten effekt
– På kort sikt hadde det en effekt, på lengre sikt har det ikke hatt så mye å si, mener Raino Malnes, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han kjenner godt til fransk politikk, og forklarer at unntakstilstanden ikke er spesielt omstridt i Frankrike.
– Da det ble innført var det med ganske bred politisk oppslutning. Det var heller ikke merkbart upopulært i befolkningen. Det som vakte debatt var forslaget om å ta fra terrordømte statsborgerskapet, men det ble trukket tilbake.
– Hva har unntakstilstanden hatt å si for Hollandes posisjon?
– Han har håndtert disse sakene på en veldig myndig og kontant måte. Det er en av de få tingene han som president har fått anerkjennelse for. Vi ser også at oppslutningen rund ham øker i kjølvannet av angrepene, men dabber av igjen etter kort tid.
LES MER: Frankrike sliten med en dobbel arv
Forebyggende overvåkning
Antiterrortiltak er aktuelt flere steder i Europa. Tidligere i år vedtok Stortinget å gi politiet og PST tilgang på en rekke nye overvåkingsmetoder.
Disse forslagene innebærer blant annet muligheten til å lese av alt som blir gjort og skrevet på datamaskinen, avlytting av rom for å avverge straffbare forhold, og enklere beslag av e-postkontorer uten godkjenning fra domstol.
Ove Skåra, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet mener begrunnelsen for de nye metodene ikke har kommet godt nok frem.
– For oss går det store skillet mellom å bruke metodene på enkeltpersoner som man har en misstanke mot, eller befolkingen generelt.