Åndsfylde og mirakeltro
Er karismatikk bare den kristelige versjonen av tidsåndens interesse for det overnaturlige?
Oase har vært preget mer av inderlighet enn av ekstase, skriver Erling Rimehaug. Bildet er fra Oasestevnet i 2014.
Erlend Berge
Det var med både skepsis og forventning jeg kom til mitt første Oasestevne i 1981. Jeg ble både oppmuntret og beroliget. Her var verken ekstase eller store vyer om trosbragder. Det mest spektakulære var at noen løftet hendene i lufta når de sang lovsang.
Oase sprang ut av den karismatiske vekkelsen på 1970-tallet. Tungetale og profetier, som til da hadde vært forbeholdt pinsevenner, slo også gjennom i en del lavkirkelige lutherske miljøer – særlig i Studentlaget. Noen av disse yngre teologene sto bak det første Oasestevnet i 1980.
LES OGSÅ: – Oase er blitt en bevegelse for spesielt interesserte
