Nyheter

Første krigsforbrytersak utenfor Afrika

Ni ganger har Den internasjonale straffe­domstolen (ICC) reist sak. Alle har handlet om grove overgrep i Afrika. Den tiende går rett inn i et av de mest brennbare områdene i Europa.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I Afrika har det lenge ulmet blant mange statsledere, som har sett seg lei på at ICC har en kraftig «afrikansk» slagside i jakten på å straffe ansvarlige for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I fjor truet Sør-Afrika med å trekke seg fra domstolen, i kjølvannet av kritikken som haglet etter at Sudans krigsforbryter­anklagede president Omar ­al-Bashir besøkte landet og ikke ble pågrepet i tråd med arrestordren fra ICC.

Viktig milepæl

Når den ­tiende etterforskningen til ICC nå starter, går domstolen for første gang utenfor Afrika. I slutten av ­januar ble det gitt grønt lys for at ICC skal etterforske påståtte krigsforbrytelser begått under konflikten mellom Georgia og russiskstøttede opprørere i Sør-Ossetia i 2008.

– Dette representerer en virkelig milepæl i internasjonal straffejustis. Dette blir domstolens ankomst til Europa, sier ­seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

LES OGSÅ: Blasfemilov setter sinnene i kok i Georgia

Han påpeker at det er en afrikansk sjefsanklager, Fatou Bensouda fra Gambia, som ­setter i gang domstolens første etterforskning av krigsforbrytelser utenfor det afrikanske kontinentet.

Krigsforbrytelser

Domstolen mener det er grunn til å tro at det ble begått forbrytelser mot menneskeheten under konflikten, samt krigsforbrytelser som angrep mot fredsbevarende styrker.

Regionen Sør-Ossetia ligger innenfor Georgias grenser, men har i praksis vært selvstyrt med støtte fra Russland siden starten på 1990-tallet.

LES OGSÅ: Georgia – en religiøs ­smeltedigel

I august 2008 startet Georgia en full militær mobilisering mot Sør-Ossetia for å ta kontroll over området. Dermed rullet overlegne russiske styrker inn i Sør-Ossetia og drev raskt tilbake de georgiske styrkene. Deretter forhandlet Efram en våpenhvileavtale og utplasserte en observatørstyrke.

Fikk gjennomslag

Den norske Helsingforskomité er blant flere organisasjoner for menneskerettigheter som har kjempet for at overgrep begrått under krigen skal granskes og straffeforfølges.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Gjennom flere grundige rapporter har Helsingforskomiteen dokumentert grove overgrep.

– Både vår dokumentasjon og tilsvarende fra organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty har vært helt avgjørende for at ICC nå kan starte­ ­etterforskning. Dette viser­ at det sivile samfunn kan ha stor ­påvirkningskraft, sier Aage ­Borchgrevink.

Kan forebygge

Han kaller avgjørelsen et vannskille, ikke minst fordi det kan bidra til å forebygge nye konflikter i en region med voldsomme kriger både i Tsjetsjenia, i de to utbryterrepublikkene i Georgia og i Nagorno-Karabakh, samt den pågående konflikten i Ukraina.

– Vi kan få en rettsavgjørelse fra ICC som endrer spillet, fordi alle disse konfliktene har vært preget av straffefrihet. At ­ansvarlige for slike grove forbrytelser mot sivile ikke får straff, er en viktig drivkraft for konflikt. En dom i ICC kan bidra til å høyne terskelen for konflikt både i regionen og andre steder, sier Borchgrevink.

Tusener tvagsforflyttet

Ifølge ICC og sjefsanklager Fatou Bensouda, ble mellom 51 og 113 etniske georgiere bevisst drept som et ledd i den tvungne forflytningskampanjen iverksatt av de reelle, russiske myndighetene i Sør-Ossetia.

LES OGSÅ: Georgia vil bli Nato-medlem

Mellom 13.400 og 18.500 etniske georgiere ble tvangsforflyttet.

– Som en konsekvens anslår aktor at den etnisk georgiske befolkningen i konfliktsonen ble redusert med minst 75 prosent.

Putin ansvarlig?

Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité sier at selv om det var en liten krig med få drepte, kan ICC-saken få store konsekvenser.

Han påpeker at det som skjedde­ i Sør-Ossetia i 2008, og som siden har skjedd i Ukraina, danner et mønster i Russlands nabolagspolitikk når det står konflikt om territorier.

– ICC vil stille til ansvar kommandanter og ledere. Det er uklart om de to landenes ­daværende presidenter kan holdes kriminelt ansvarlige som øverstkommanderende for sine respektive styrker. Det er like fullt en mulighet for at Russlands daværende statsminister Vladimir Putin kan bli ansett som den reelle, russiske øverstkommanderende, sier Aage Borchgrevink.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter