Nyheter

Eva, Adam og homo erectus

Konservative kristne har akseptert Darwin i det stille.

Fredag 12. februar ville biologen Charles Darwin fylt 207 år hvis han hadde levd. Få naturvitenskapelige oppdagelser har gitt den kristne kirke et større forklaringsproblem enn hans evolusjonsteori.

Først ble Darwin blankt avvist. Så ble det umulig å overse spørsmålet: Hvis alle arter, inklusive mennesket, ble til gjennom 4 milliarder års evolusjon, hva er mennesket da? Hva skiller det fra dyrene?

LES OGSÅ: Tar opp Darwins tvil

Stille aksept

I Norge er evolusjonsteorien i dag lite omstridt, også i kristne miljøer.

Selv konservative kristne ledere er åpne for at evolusjon lar seg kombinere med troen på at Gud står bak skaperverket. Aksepten har skjedd i det stille. Dermed har vi gått glipp av en interessant debatt om evolusjonsteoriens teologiske konsekvenser.

For dersom mennesket har utviklet seg fra andre arter, da kan man ikke lese Bibelens fortelling om jordens skapelse bokstavelig. Det er de fleste enige i. Selv de konservative henger med.

LES OGSÅ: Paven: «Evolusjon er ikke uforenlig med tanken om kreasjon»

Nyfødte syndere

Men så blir det potensielt vanskelig. For evolusjonen utelukker også en historisk forståelse av fortellingene om de første menneskene, syndefallet og utestengelsen fra Edens hage.

Her kan de mest konservative få problemer. For dersom ikke syndefallet på en eller annen måte var en historisk hendelse, hvordan skal man da tolke det berømte begrepet arvesynden?

Ideen om arvesynden er basert på tanken at Adam og Eva er alle menneskers forfedre. Da de spiste kunnskapens frukt, altså det som er kalt syndefallet, skjedde noe med dem: Uskylden forsvant. Gud måtte ta avstand fra dem.

Siden da har alle Adam og Evas etterkommere, ifølge tradisjonell luthersk teologi, hatt en nedarvet defekt. Luther beskriver den slik: «de er uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær». Dette gjør at også nyfødte barn i prinsippet ses på som syndere.

LES OGSÅ: «Det er ei kortslutning å redusere religiøs tru ­ til elektrisk aktivitet i hjernen»

Nøddåp

Arvesynden er en viktig del av den tradisjonelle begrunnelsen for at man døper barn – selv om kirken i dag ofte forklarer det litt annerledes.

Noen kan fortelle om dramatikken da nyfødte barn ble syke, og en prest foreslo nøddåp i all hast. Enkelte har opplevd slike hendelser som rystende. I dag er derfor Den norske kirkes prester langt mer tilbakeholdne med å foreslå nøddåp.

Den teologiske bakgrunnen for slik dåp, var at kirken – på grunn av læren om arvesynden – ikke helt kunne forklare hvordan det gikk med udøpte barn som døde. Man døpte for å være helt sikker.

LES OGSÅ: «Listhaug har rett. Kirken er gjennomsyret av sosialisme»

Mønsterfortelling

Ved de store teologiske lærestedene er det forlengst en del av undervisningen at fortellingen om syndefallet må forstås som en mønsterfortelling. Den handler egentlig om det valget hvert enkelt menneske tar når det får mulighet.

Hvordan man skal forstå begrepet «arvesynd», blir dermed litt mer komplisert. Hvis det likevel ikke finnes et historisk syndefall, kan lutherske kristne da snakke om arvesynd som en arvelig defekt? Gir det mening i å se på nyfødte barn som syndere?

Uansett hvordan man legger premissene, eller stiller spørsmålene, er evolusjonsteorien et eksempel på at ny kunnskap krever en ny tolkning av et grunnleggende teologisk spørsmål.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I glasshus?

Dette er ikke ukontroversielt i de konservative miljøene. De mest innbitte kristne evolusjonsmotstanderne er i harnisk over at så mange av deres trosfeller lar vitenskapen trumfe Bibelen.

Det har lenge pågått en diskusjon om Bibelens autoritet i kirken. Skillelinjen går mellom dem som er åpen for teologiske omtolkninger og dem som avviser dette. Et eksempel er synet på homofilt samliv. De fleste konservative kirkesamfunn og organisasjoner mener et ja til homofili er vranglære som splitter kirken. Også de teologiske lærestedene, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet, får gjennomgå.

Så viser det seg altså at konservative kristne selv – på grunn av evolusjonsteorien – er i ferd med å akseptere at Bibelen må leses på en annen måte – og det i et viktig teologisk spørsmål som arvesynd.

Dette er selvsagt ikke et argument for at konservative bør endre sitt syn på alle spørsmål. Men kanskje kan en samtale om Eva, Adam og Darwin gi større forståelse for at ny kunnskap noen ganger fører til nye tolkninger i teologien. Det kan gjøre dialogen litt mer interessant.

Følg med på Alf Gjøsunds kommentarer på Facebook.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter