Nyheter

Ber flere anmelde hatytringer

Politiets hatkrimgruppe mener mørketallene for hatytringer er høye. Muniba Ahmad erfarer at «nettrollene» intensiverer kampen mot muslimer ved terrorangrep.

Unge kvinner med minoritetsbakgrunn som uttaler seg i den offentlige debatten, gjerne om religion, er de som oftest blir offer for hatefulle ytringer. Det fastslo statsminister Erna Solberg da hun ved månedsskiftet la frem en politisk erklæring mot hatprat.

Muniba Ahmad er en av dem. Hun er 21 år, student, skribent, og har bidratt med en rekke leserinnlegg i Aftenposten og NRK, som handler om det å være ung, muslim og norsk statsborger.

– Jeg kjenner meg absolutt igjen i statsministerens beskrivelse. Jeg får ofte ufyselige kommentarer, spesielt fra høyreekstremister. Men jeg har ikke opplevd å få noen negative kommentarer fra eget muslimsk miljø.

– Mest leit

Ahmad, som jevnlig mottar trusler og hets på sosiale medier, sier hun ikke har opplevd at flere ytrer seg hatefullt etter terrorangrepet i Paris, men at skjer en intensivering fra dem hetser til vanlig.

– Det er ikke den typiske Ola eller Kari Nordmann som angriper meg verbalt, det er nettrollene. De våkner til live når terrorangrep skjer av terrorister som hevder å være muslimer. Nettrollene tror kanskje det er greit å hetse etter terrorangrep der flere har blitt drept.

– Hvordan påvirker det deg?

– Jeg blir ikke redd av det, jeg blir lei meg. Det er dumt at det finnes slike holdninger. Og det er nettopp derfor jeg skriver disse leserinnleggene, for å endre holdningene til folk. Enkelte folk klarer bare ikke å ta fokuset bort fra hodeplagget jeg bærer, sier Ahmad.

Hun pleier å anmelde de kommentarene hun anser som trusler.

LES OGSÅ: Slår alarm om hatkrim

Høye mørketall

I fjor høst ble landets første hatkrimgruppe etablert på Manglerud politistasjon i Oslo. Stasjonssjef Janne Stømner sier de ikke har fått inn merkbart flere anmeldelser etter terroren i Paris, men ifølge politiet er mørketallene er høye.

– Fordi vi mener at det skjer mer der ute enn det som blir rapportert til oss, har vi satt ekstra søkelys på hatytringer og hatvold, og vi prøver å avdekke flere tilfeller, sier Stømner.

Ifølge stasjonssjefen kan det virke forebyggende at politiet viser - både overfor dem som blir utsatt for hatefulle ytringer, men også dem som står bak – at de tar det på alvor.

– På hvilke andre måter prøver dere å avdekke hatytringer nå enn før?

Vi er ute og knytter kontakter hos samarbeidspartnere, og vi har oppfordret folk, gjennom mediene, til å anmelde hatytringer og hatkriminalitet, sier Stømner, og legger til:

– Det gjør at meldinger om slike ytringer og handlinger kommer inn til politiet raskere enn før, fordi vi ikke bare får meldinger fra dem som er utsatt for det, men også andre som har sett, hørt eller lest om det.

LES OGSÅ: – Folk blir hånet, spyttet på og trakassert

Lider fra mange kanter

Aftenposten-spaltist Iffit Qureshi har fått hundrevis av støttemeldinger fra venner og bekjente etter at hun skal ha blitt overfalt av en ansatt i en butikk sentralt i Oslo (se egen sak). Mange mener det skyldes økt muslimfrykt i Norge som følge av terrorangrepet i Paris.

– Hva tenker du om det, Muniba Ahmad?

– Det er veldig synd. Selv har jeg ikke opplevd mer hets etter Paris, men jeg vet at andre har det. Som følge av det, vet jeg også at noen av mine muslimske venner redde. Om det skyldes frykt for å bli hetset – eller faktisk økt hets er ikke lett å vite, sier Ahmad.

Ahmad forklarer at på den ene siden er mange muslimer like redde for å bli rammet av et terrorangrep som andre, i tillegg er de redde for økt hets fra den øvrige befolkningen.

– Samtidig blir islam misbrukt og skitnet til – en religion som er en stor del av identiteten til mange muslimer. Vi lider fra mange kanter. Det er ikke alltid lett å være ung og muslim i dag, sier Muniba Ahmad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter