Solberg maner til hat-bekjempelse

– Hatprat er ikke noe nytt, men kampen mot den er viktigere enn noensinne, sa statsminister Erna Solberg da hun fredag la frem regjeringens politiske erklæring mot hatefulle ytringer. Solberg viste til at vi står en ekstraordinær situasjon med rekordmange flyktninger som kommer til Norge.

– Vi skal ta godt imot alle som trenger beskyttelse. Vi skal inkludere dem i lokalsamfunnene. Vi skal ikke møte dem med hatefulle ytringer.

Statsministeren understreket i fremlegget sitt at vi skal leve i «ett samfunn».

– Vi skal ikke i fremtiden snakke om «de og vi» eller «dem og oss», vi skal snakke om et felles Norge. Da må vi unngå utenforskap og bygge opp tilhørighet.

LES OGSÅ: «De har ikke erklært hellig krig, bare klaget på maten»

– Må lære av historien

Det var ikke tilfeldig at erklæringen ble lagt frem på Jødisk museum i Oslo.

– Når vi har valgt å være her, er det i visshet om holocaust, historiens verste eksempel på forfølgelse av en folkegruppe, som viser hva mennesker kan få seg til å gjøre når hatet får fritt spillerom. Hatefulle ytringer kan føre til splittelse, forakt og sitt ytterpunkt til vold.

Solberg pekte på at jødeforfølgelsen startet med at folkegruppen ble demonisert og dehumanisert i den offentlige debatten.

LES OGSÅ: Unge reagerer mer på religiøs hets

– Verst for minoritetskvinner

– Hva håper du helt konkret denne erklæringen fører til?

– Jeg håper den skaper en sosial mobilisering mot dem som trakasserer og mot hatpratet, sier Solberg.

Debattklimaet er blitt tøffere på sosiale medier, og det er noe av grunnen til at den politiske erklæringen blir lagt frem nå, ifølge Solberg.

– Det er et arbeid vi har jobbet med samtidig som arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi jobber enda tettere på trakassering på nettet og sosiale medier nå enn før.

– Hvilke hatytringer øker mest?

– Vi har over lang tid sett at særlig mange jenter med minoritetsbakgrunn som stikker hodet frem og mener ting i integrerings- og innvandringsdebatten, både får kjeft fra innvandrere og trakassering fra nordmenn. Og vi ser at det er stemmer som har sluttet å ytre seg.

De fleste ytringene om hat er knyttet til islam, muslimer og frykten for dem, ifølge Solberg som understreker at vi må akseptere noe av dette.

– Det må gå an å ytre seg om frykten man føler når det kommer så mange flyktninger. Men noen av disse ytringene tipper over til å bli trakassering av enkeltpersoner og religion, legger Solberg til.

«Bevege seg fritt uten å bli utsatt for hatytringer»

Målet med erklæringen er at politiske partier og sentrale samfunnsaktører skal forplikte seg til:

«Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatytringer.

Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, toleranse og bevissthet rundt konsekvensene av hatefulle ytringer.

Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i det systematiske arbeidet med helse, miljø, og sikkerhet i arbeidslivet, skole og utdanning.

Aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene.»

LES OGSÅ: Brant bibel ved asylmottak

– Skulle startet før

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i lang tid ropt varsko om at Norge ikke tar nok tak i arbeidet mot hatytringer. Diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har tidligere kritisert regjeringen for å ikke gjøre nok for å bekjempe hatytringer og hatkriminalitet.

– De som følger med i kommentarfeltene sier at det aldri har vært så ille. Vi snakker med mennesker som har blitt hånet, spyttet på og trakassert på gaten. Og vi vet at hatefulle ytringer kan komme til å bli til hatefulle handlinger, sa diskrimineringsombudet i et intervju i Vårt Land i høst, da viste hun blant annet til de mange asylmottakene som er påtent i Sverige.

– Regjeringen har blitt kritisert for ikke å bekjempe hatytringer og hatkriminalitet i stor nok grad. Blant annet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Hva tenker du om det?

– Alle som har en agenda for å være advokat for noen, slik som likestillings- og diskrimineringsombudet er for regjeringen, vil alltid si at vi skal gjøre enda mer. Men det betyr ikke at vi ikke har gjort noe for å bekjempe hatytringer, vi har fatisk gjort ganske mye. Vi bidrar for eksempel med støtte til arbeid mot nettmobbing av unge, sier Solberg og legger til:

– Jeg er uenig i den kritikken, men det er hennes jobb å være vaktbikkje, og det må hun få lov til å gjøre, sier Solberg.