Politikere får hard kritikk for integreringskrav

– Prinsipielt problematisk, sier Njål Høstmælingen, jurist, direktør i International Law and Policy Institute og en av Norges fremste eksperter på internasjonal rett og internasjonale menneskerettigheter, til Vårt Land.

Politikerne vil tette alle smutthull

Han reagerer både mot punktet i det ferske stortingsforliket, der de parlamentariske lederne for Høyre, Ap, Frp, Sp, Venstre og KrF nå ber regjeringen utrede regler for å «tette alle smutthull» til å la stater som ikke praktiserer religionsfrihet, selv få finansiere trossamfunn i Norge. I tillegg til dette tiltaket å strupe uønsket ­finansiering av moskeer i Norge, vil partiene også at «religiøse ledere som gjennom sin virksomhet svekker integreringen», ikke bør få innvilget oppholdstillatelse til Norge.

Dette er to av 60 punkter som sist uke ble presentert av de seks toppolitikerne som «Et felles løft for god integrering», for «å møte flyktningkrisen».

– Jeg er usikker på om politikerne virkelig ønsker å gå inn på veien om å stille vilkår til avsender av midler. Dette er - sett med andre lands og andre institusjoners briller - noe av det samme som for eksempel Russland gjør når de stiller svært strenge og ubehagelige krav til både mottakere og avsendere av utenlandsk støtte. Norge har lenge vært en tydelig stemme i det å fremme og beskytte arbeidet som menneskerettighetsforsvarere gjør. Da er det viktig at vi ikke oppfattes som selektive i det vi støtter, sier Njål Høstmælingen.

LES MER: Seier nei til moskégåver frå Saudi-Arabia

Misjon fra statskirkelig Norge

Han peker på at norske misjonsorganisasjoner i mer enn 150 år har vært til stede i mange land.

– Da Norge hadde en statskirke, og jesuitter og jøder lenge var nektet adgang til riket, var det stor og rik norsk misjonsvirksomhet i mange land i Sør, påpeker Høstmælingen.

Han mener at Norge i mange av årene ikke praktiserte full religionsfrihet – men at norske borgere drev misjon i andre land.

– Ikke reell parallell til norsk misjon

Generalsekretær Jeffrey Huseby i Det Norske Misjonsselskap mener at slike restriksjoner som politikerne nå tar til orde for, er prinsipielt sett problematiske.

– Men parallellen til norsk misjon i dag er ikke reell. Der er religionsfrihet i Norge, og norske myndigheter har en aktiv religionspolitikk med støtte til alle tros- og livssynssamfunn, understreker misjonslederen.

– Norsk misjon opererer i mange land der grunnleggende menneskerettigheter ikke blir praktisert og der selv kritikk av myndighetene ikke blir tolerert. Dette er en stadig utfordring. Vi tar likevel utfordringen fordi vi ønsker å hjelpe mennesker til å få et bedre liv, tilføyer Huseby.

Religionspolitiske tiltak

Lederen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), katolikken Ingrid Rosendorf Joys, viser til det uavhengige, amerikanske Pew-instituttet har konkludert med en tredjedel av verdens land har som mål å forby religion, og 77 prosent av verdens befolkning lever i land med tunge restriksjoner for religionsutøvelse og -frihet.

LES MER: Moskeer stopper ikke radikalisering

– Svært mange land har svin på skogen i en eller annen grad når de gjelder religionsfrihet, bemerker hun.

– Hva vet du om andre lands interesse for å etablere trossamfunn i Norge?

– Dette kjenner jeg bare til fra medieomtale. Saudi-Arabia har rykte på seg for å ville etablere trossamfunn og forsamlinger i utlandet. Min erfaring er at norske imamer er nokså tydelige i sin motstand mot at religiøse ledere med ekstreme meninger skal få komme til Norge, svarer Ingrid Rosendorf Joys.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen mener at det ikke er statene i seg selv som er de mest aktuelle støttegiverne til trossamfunn i Norge.

– Det er nok mer aktuelt med private ordninger eller institusjoner som er opptrettet av stater. Det er jo på samme måte Norge jobber i andre land, der støtte gis direkte til sivilsamfunn eller indirekte til organisasjoner og grupperinger i Norge som støtter sivilsamfunn ute, mener Høstmælingen.

Misjonslederen er i tvil om skille

Generalsekretæren i Det Norske Misjonsselskap trekker i tvil Høstmælingens vurdering:

– I mange av de aktuelle landene er det ikke noe skille mellom økonomien til staten og landets ledere, sier Jeffrey Huseby.

– Høstmælingen tar helt feil dersom han hevder at norske myndigheter gjennom sivilt samfunn, og herunder norsk misjon, støtter religionsutøvelse. Norske myndigheter støtter bare utviklingsarbeid gjennom sivilt samfunn og dette praktiseres strengt, understreker misjonslederen.

Han har selv vært sjømannsprest i gulfstaten Dubai:

– Jeg bodde i et liberalt muslimsk land, men selv der var der få anerkjente kirker. Disse hadde ikke lov til å ha symboler eller plakattavler synlige for forbipasserende. Man risikerte fengsel og utvisning dersom man ble tatt for å spre kristen litteratur eller evangelisere for muslimer, forteller Huseby.