Nyheter

– Har dere møtt en jøde før?

20-åringene Rachel Mizrachi og Eliana Hercz setter studiene på vent i ett år for å være Norges første jødiske veivisere.

Bilde 1 av 3

– Hei, jeg heter Rachel.

– Og jeg heter Eliana.

– Er det noen av dere som har møtt en jøde før?

Klokka er 08.15 og elevene i media- og kommunikasjonsklassen på Ski videregående er i ferd med å starte dagen. Læreren har nettopp fortalt at hun tilbrakte natten mellom en tiåring med mareritt og en mann som holder på å bli forkjølet, og derfor er ekstra glad for at klassen har fått besøk.

Rachel Mizrachi og Eliana Hercz går rett på sak.

– Vi er noe som heter jødiske veivisere. Vi drar rundt på videregående skoler i Norge og snakker om hvordan det er å være jødisk nordmann, begynner Mizrachi.

LES MER: Det er ikke de unge som er mest negative til jøder

Ulike historier

Hercz risser opp at rundt 14 millioner mennesker i verden anser seg som jøder. Rundt 43 prosent bor i Israel, 39 prosent i USA og 18 prosent i resten av verden. Å regne seg som jøde bygger på to «stolper», sier hun: Selve religionen og det å være del av et folk.

– Hver person har sin fordeling av disse to stolpene. Rachel og jeg er to gode eksempler, sier Hercz.

Hun forteller om sin farfar som vokste opp i Ungarn, og ble sendt til Auschwitz som 15-åring. Han overlevde, men mistet 60 slektninger og kom alene til Norge som flyktning etter krigen. Elianas mor er fra en kristen familie, og ønsket ikke å konvertere. For å regnes som jøde, må man enten bli født av en jødisk mor eller konvertere.

– Jeg endte opp med å konvertere da jeg var 12 etter en avtale med vår menighet, Det mosaiske trossamfunn.

Rachel har israelsk far. Hans foreldre flyktet til Israel, moren fra Marokko, faren fra Irak. Rachels mor dro fra Norge til Israel på Kibbutz som 17-åring.

– Hun forelsket seg i jødedommen og konverterte. Så møtte hun pappa, de giftet seg og flyttet til Norge, sier hun.

LES MER: Fikk flertall for handlingsplan mot jødehat

Fordommer

Hercz og Mizrachi er venninner og har fulgt hverandre hele livet. De har gått på hver sine skoler, men vært sammen i jødisk barnehage, på ettermiddagsundervisning og sommerleirer. Venninnene understreker at miljøet er lite, og man blir godt kjent. Det de kaller «menigheten vår», Det mosaiske trossamfunn, har rundt 800 medlemmer, og to synagoger, i Oslo og Trondheim. I Norge er det rundt 1.500 jøder.

De to unge veiviserne bruker nå et år på å reise rundt slik at elever i videregående skole får møte en jøde.

– Vi får ofte høre at «dere er så normale», sier Eliana.

Forsker på Holocaustsenteret, Vibeke Moe, understreker at den personlige kontakten gjør prosjektet unikt.

– Det blir noe helt annet enn å lese seg til noe i en lærebok. Disse har en unik kompetanse fordi de er jøder, norske og lever i Norge, sier Moe, som også er medlem av referansegruppen for prosjektet.

LES OGSÅ: Lærebok droppet jødedom

Prosjektleder er Michael Gritzman, styremedlem i Det mosaiske trossamfunn.

– Målet er å spre kunnskap og bygge ned fordommer, sier han.

Veiviserne har blant annet vært i Bergen og Molde, og kommer trolig til å sprenge planene for hvor mange skoler de skulle rekke over.

– Vi har kommet så mye lenger enn vi trodde, sier Hercz.

LES MER: Monica Csango: – Jeg tror mye antisemittisme bunner i fordommer

Identitet

Inne i klasserommet har veiviserne begynt å snakke om identitet.

– Vi er blitt spurt om vi føler oss mest jødiske eller mest norske. Jeg ble litt satt ut da jeg fikk det spørsmålet, sier Mizrachi.

Hun tror noen er redde for at jøder har mer lojalitet til Israel enn Norge.

– Vi hadde aldri tenkt over det spørsmålet før vi fikk det selv. Men vi kom fram til at vi er jødiske nordmenn, sier Hercz.

Mizrachi forteller at hun er lei av å bli stilt til ansvar for det Israel gjør. Da hun var 15, ble hun spurt av en gjeng ungdommer hvorfor hun dreper barn i Gaza.

– Når du står der alene og får høre det, er det ikke kult. Nå er jeg eldre og kan svare med å si ting som: «Jeg lurer også på hvorfor jeg drepte de barna i Gaza».

En undersøkelse i Oslo kommune viste at 62 prosent av 7.– og 8. klassingene som svarte, ofte hadde hørt ordet jøde brukt som skjellsord. Mizrachi forteller om en venninne som er jødisk, men ikke vil si det på skolen.

– Det er rart for oss, for vi har alltid vært veldig åpne. Hun sa: Når jeg hører meg selv si «jøde», ombestemmer jeg meg, ordet har en negativ klang.

Mizrachi tror ikke at de som bruker jøde som skjellsord hater jøder. Kjæresten og vennene hans brukte det stadig vekk, inntil Rachel kom inn i bildet.

– Vi har vært med på trender selv. Men tenk litt på at identiteten er en stor del av en person, og prøv å bruke noen andre ord i stedet, sier Eliana.

LES KOMMENTAR: «Jeg er ikke jøde. Likevel har jeg havnet på Grønlands Torg med kippa på hodet»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forandret

På tampen av timen kommer klassen med tilbakemeldinger før alle bryter opp.

– Har du hørt jøde brukt som skjellsord?

– Jajaja, det er ikke noe særlig, sier Einar Nygaard (18).

Læreren, Merete Stensby, synes timen har vært gull.

– Jeg synes det er viktig at kunnskap bryter ned fordommer. Ellers hadde jeg ikke vært lærer, sier hun.

Ingrid Lovise Anvik Hellenes (18) syntes før timen at hun hadde positive tanker om jøder.

– Nå tenker jeg at jeg kanskje har vært forutinntatt likevel. Uten at jeg ville være slem, har ordet jøde satt en negativ følelse i meg. Jeg har vært negativ uten å kjenne noen. Etter dette er alt forandret, sier hun.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter