Det var unge franskmenn som begikk terroren i Paris. Fire av de seks gjerningspersonene som er identifisert så langt, var franske, ifølge VG.
Abdelhamid Abaaoud, som hevdes å være bakmannen, er «belgisk marokkansk», ifølge avisen. Av dem man vet alderen på, var kun én over tredve år.
Tilbake står trolig knuste foreldre med et hav av spørsmål.
LES OGSÅ: Bruker Koranen i kamp mot IS
– Vondt
I Bærum rett utenfor Oslo sitter en mann med lignende erfaringer. Isa Avdyli har fulgt bildene fra Paris på fjernsyn:
– Det er veldig vondt, sier Avdyli til Vårt Land.
Han føler med ofrene og de pårørende. Avdylis sønn, Egzon, døde som fremmedkriger i Syria i april i fjor. Han ble bare 25 år. To andre sønner ble kort tid etter arrestert og siktet for «deltagelse og ytelse til terrororganisasjonen ISIL», ifølge Budstikka.
– Hvordan tror du foreldrene til terroristene har det nå?
– Det er katastrofe for foreldrene og for folkene som opplevde terroren. For de skjønte kanskje ikke hva ungene gjorde, og så kommer plutselig politiet på døra. Men 95 prosent av foreldrene vet ikke hva ungene gjør.
Når barna blir unge voksne, forholder de seg mest til kameratene, ikke foreldrene, opplever Avdyli.
– Jeg skjønte ingenting. Ikke hvor de var, ikke hva de gjorde. I dag vet jeg heller ikke hva de gjør, sier han.
Avdylis to siktede sønner ble 8. mai dømt for tilknytning til terrorgruppa IS. Det samme ble en «norsk-somalisk familiefar», ifølge Budstikka. Dommen var historisk. Den var den første som baserte seg på en ny bestemmelse i straffeloven, som enkelt sagt gjorde det straffbart å yte støtte til en terrororganisasjon. Samtlige anket. Ankesaken begynte 10. november.
[ SE NORSKE FOTOELEVERS BILDER FRA PARIS DAGEN ETTER TERROREN ]
Tre av fire sønner
En aprilmorgen i 2014 ringte onkelen og ba ham slå på TV-en, fortalte Isa Avdyli i et større intervju med Budstikka i fjor sommer.
– Jeg fryktet med en gang at det kunne være Egzon, sier han om dagen da han fikk vite at sønnen var død.
Arrestasjonen og siktelsen av brødrene til Egzon skjedde måneden etter.
– Jeg har ikke hatt helt kontroll på guttene mine. Jeg jobbet nattskift i 13 år, sa Avdyli den gang.
Egzon og hans to år yngre bror begynte å forandre seg fem år før førstnevnte døde i Syria. De ble mer religiøse, mer konservative. Da var de rundt 20 og 18. Etter hvert dro de med seg eldstebroren.
«Vi er moderne muslimer», innvendte faren. Brødrene svarte ikke.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Har det vanskelig
Ikhlaque Chan ved Marie Plathe nærmiljøsenter i Bærum kjente barna til Avdyli fra de var små.
– Barna hans falt utenfor lenge før de ble radikalisert i voksen alder, men den gangen visste man ikke så mye om jihadisme. Det har også PST vært tydelige på, at vi gjennom mange år har feilet i tilnærmingen til denne gruppen, sier han.
Siden våren 2014 har Avdyli møtt statsminister Erna Solberg og blitt intervjuet av pressen. Men han føler at han ikke har fått skikkelig hjelp, verken før eller etter fjorårets hendelser, selv om han har vært i kontakt med ulike instanser.
– Først ble sønnen min plutselig drept. Så ble to sønner arrestert. Jeg fikk ingen hjelp. Jeg fikk ingenting.
– Hvordan går det med deg nå, halvannet år senere?
– Ikke så bra. Jeg er syk, har hatt to hjerteinfarkt og bor alene. Går jeg ut, så ser folk på meg, de kjenner meg fra media. Folk prater. Det er ikke bra for meg.
SLT-koordinator i Bærum, Mari Oppedal, har blant annet ansvar for kommunens forebyggende arbeid. Hun sier til Vårt Land at kommunen gir tilbud til familier der noen har reist ut, men at det er opp til familien å takke ja til hjelpen.