Justisministeren har lovet ny behandling av sakene til asylbarna som ble tvangsutsendt ut i høst, uten at den nye forskriften om ekstra hensyn til barns tilknytning ble brukt.
Familien må selv søke om en omgjøring av avslaget på asylsøknaden. Får å få til det, må de først få kontakt med familiene som nå befinner seg i 14 ulike land, under svært varierende forhold.
UDI skal spore opp og kontakte familiene så snart den nye forskriften er klar. Men Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener det haster å gi familiene informasjon er allerede i gang. Trinn én er å få tak i familiene.
– Så langt har vi vært i kontakt med 22 familier, sier Siril Berglund i NOAS.
Noas tilbyr seg å sende søknaden som gjør det mulig at familien kan få behandlet saken sin på nytt, på vegne av familien.
LES OGSÅ: Kan bli boende ni år på asylmottak
Dårlig telefondekning
Berglund har selv vært i kontakt med flere av familiene. Å spore opp familiene tror hun skal gå bra, men hun ser også flere problemer som vil gjøre arbeidet vanskelig.
– Flere av foreldrene snakker lite norsk og engelsk. Derfor må informasjon gis på deres morsmål og vi vil komme til å trenge tolk.
Hun understreker at det er veldig viktig at barna ikke skal måtte være mellomledd og tolker i sin egen sak, fordi det er belastende og ikke et ansvar barn skal måtte ta.
– Et annet problem er at telefondekningen er dårlig mange steder, og flere kan kun kontaktes på telefon, fordi de ikke har e-post, sier Berglund.
LES OGSÅ: Refs av ny forskrift kan gi nytt asylbråk
Trenger hjelp
Noas er også bekymret for at det ikke er gitt noen garanti om rettshjelp når de skal søke om å få behandlet saken på nytt. De tilbyr nå familiene advokathjelp, selv om de ikke hvordan regningen skal betales.
– Vi gjør det på egen risiko fordi vi mener det er helt nødvendig for å sikre barnas rettsikkerhet, sier hun.
De får noe hjelp fra Rettshjelpsdugnaden for lengeværende barna, men mener norske myndigheter må bidra.
– De burde dekke rettshjelp disse barna trenger. Dette er et arbeid som gjøres for å rette opp i en politisk feil, sier Berglund.
Familiene får bare én ny gjennomgang av saken, og ikke mulighet til å klage på avgjørelsen. Det er derfor understreker organisasjonen hvor viktig det er at alle relevante forhold kommer fram før nemnda fatter en avgjørelse.
Ta ansvar
Noas får støtte fra Redd barna, som mener norske myndigheter har plikt til å gi familiene juridisk hjelp til å søke om ny behandling.
– Dett er kompliserte saker og det er vanskelig for familiene å ha oversikt over hvilke rettigheter de har. Derfor må de få rettshjelp, sier Thale Skybak, seksjonsleder Redd Barnas Norgesprogram.
LES OGSÅ: Hindrer nye regler asylbarnretur?
Hun mener myndighetene selv må ta et ansvar her. Men dersom de ikke gjør det, må de støtte arbeidet til for eksempel NOAS som kan gi nødvendig rettshjelp i enkeltsaker.
– Om myndighetene ikke tar sitt ansvar må de legge til rette for at andre kan gjøre det, sier hun.
Samarbeid
UDI opplyser til Vårt Land at de er i sluttfasen med å identifisere hvem ordningen og kan få behandlet saken sin på nytt.
– Så snart ordningen trer i kraft, er vi klare til å informere dem det gjelder. Det skal vi gjøre sammen med de andre etatene i utlendingsforvaltningen, frivillige organisasjoner og norske utenriksstasjoner, sier John Olav Kroken, presserådgiver i UDI.
I et brev fra Justisdepartementet presiseres det at UDI skal kartlegge om familiene får rettshjelp, i hjemlandet eller fra frivillige.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Raskt behandling
I samme brev skriver departementet at UNE vil bli bedt om å prioritere disse sakene høyt. I Redd Barna mener de dette er svært viktig.
– Barna må raskest mulig få en avklaring og vite så snart som mulig om de får komme tilbake til Norge eller ikke, sier Thale Skybak, seksjonsleder Redd Barnas Norgesprogram.
Venner i Norge
Hos Noas jobbes det på spreng for å få tak i stadig flere av familiene. Noe av det første de spør etter er om familien har kontaktpersoner i Norge.
– Vi spør om de har navn og kontaktinformasjon til venner av barna i Norge, vennenes foreldre, skolen, fritidsaktiviteter også videre. Uttalelser fra dem kan være med å bevise barnas tilknytning til Norge og øke sannsynligheten for at de får komme tilbake, sier Berglund.