Refs av ny forskrift kan gi nytt asylbråk

Mens KrF, Venstre og de rødgrønne dagene før 17. mai gjorde seg klar til gårsdagens konstitusjonelle oppgjør om asylbarnsaken, postet en rekke ideelle organisasjoner kvasse høringssvar om den nye asylbarnforskriften.

KrF utelukker ikke at det igjen kan bli kritisk på Stortinget om saken.

Det var nemlig denne forskriften som skulle ligge til grunn for ny gjennomgang av sakene til utsendte, lengeværende asylbarn. Og nettopp denne var KrF og Venstres «seier» i det langvarige oppgjøret om asylbarnløsning – der KrF før påske skapte dramatikk med et ultimatum.

– Står dere foran en ny asylbarnkrise om innholdet i forskriften?

– Det er det for tidlig å si. Regjeringen har vært åpne for at vi skal få se igjennom forslaget før det iverksettes, svarer KrFs asyltalsmann Geir S. Toskedal.

«Helt urimelig»

Organisasjoner som Redd Barna, NOAS, Amnesty International – samt Barneombudet – serverer i sum en rekke anklager mot det høringsutkastet som justisminister Anders Anundsen sendte ut med svært kort frist. Også UNE og Utlendingsdirektoratet påpeker mangler.

– Det er helt urimelig at familier som på utsendelsestidspunktet kvalifiserte for oppholdstillatelse, likevel risikerer å få avslag, skriver eksempelvis Redd Barna.

– Det foreslåtte innholdet vil ikke fullt ut rette opp feilene som er begått av norske myndigheter, skriver Amnesty International.

Barneombudet påpeker at departementet ikke vektlegger rettigheter i barnekonvensjonen, men er mer opptatt av å understreke «innvandringsregulerende hensyn».

– Det er svært uklart om forskriftsendringen som departementet foreslår vil være det beste for barn, skriver Barneombudet.

Tung KrF-jobb?

Høringsfristen var fredag 15. mai. Bunken var derfor ikke komplett før mandag.

– Dette er seriøse aktører. Barns beste må veie tungt, sier KrFs Toskedal om innsigelsene.

– Blir jobben igjen tyngre enn dere hadde trodd?

– Det er godt mulig, svarer KrF-talsmannen.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sa tidlig i forrige uke det som ideelle aktører på feltet frykter:

At svært få familier faktisk blir hentet tilbake til Norge, etter å ha fått behandlet sakene sine på nytt.

LES OGSÅ: Anundsen kaver med tynn troverdighet

Bakgrunnen

Det var 8. april at Høyre og Frp enige med Venstre og KrF om en ny asylavtale som innebærer at lengeværende asylbarn som ble sendt ut etter 1. juli i fjor, får vurdert saken sin på ny. Søknaden måtte sendes fra utlandet. Familiene ville derfor ikke bli hentet tilbake i mellomtiden.

Justisdepartementet forslår at den nye vurderingen skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning på det tidspunktet forskriften trer i kraft. Det er i praksis forsommeren nå i år – 2015.

Men da kan barn som man frykter er feilutsendt, ha oppholdt seg opptil ett år utenfor Norge. Svekkede bånd kan ifølge forskriftsutkastet telle med når man skal vurdere om utsendte barn har sterkt nok tilknytning til Norge.

LES KOMMENTAR: «For viktig sak til å lage politisk spill»

Glemte grupper

– Siden noen av barna har oppholdt seg i hjemlandet i opptil ett år, åpner formuleringen for at tilknytingen til Norge anses svekket, heter det fra Redd Barna.

Barneombudet advarer. For når poenget med forskriften er å rette opp feil, «vil det være urimelig å klandre barn og familier som har gjort det beste ut av situasjonen de er havnet i.»

Amnesty mener en gruppe er glemt i forskriften: De som faktisk har returnert selv – på mulig feil grunnlag. Organisasjonen mener det er «urimelig» at de som har samarbeidet med myndighetene skal straffes med å fratas muligheten til å få behandlet en omgjøringsanmodning fremsatt fra utlandet.

LES OGSÅ: – Små detaljer stenger asylbarn ute

UNE-innsigelser

Også Utlendingsnemnda UNE – som vil få ansvar for vurderinger – har innsigelser:

• Det er ikke sikkert at familier som gis opphold som følge av ordningen, vil bli midlertidig bosatt på mottak eller annen kommune enn de oppholdt seg i som asylsøkere. Det kan bety noe i konklusjonen om hva som er «barns beste».

• Utkastet berører ikke tematikken der barn og foreldre kan ha motstridende interesser.

• Omgjøringsanmodningen gjelder i ett tilfelle, og «nye opplysninger ikke vil kunne fremsettes senere».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Anundsen: Høyeste prioritet

Venstre-talsmann André Skjelstad vil ikke forskuttere mulige konflikter med regjeringen om saken nå.

– Dette er kontinuerlige prosesser – hele tiden, sier han.

– Er forslaget fra regjeringen bra nok for dere?

– Vi registrerer jo hva som blir skrevet i høringsuttalelsene, svarer han.

Hans partifelle, Abid Raja, brukte tirsdagens mistillitsdebatt til å spørre justisministeren om fremdriften med den avtalte forskriften.

– Oppfølgingen har aller høyeste prioritet. Vi vil ha saken gjennomført så fort som mulig, svarte Anders Anundsen.