Under KrFs landsmøte denne helgen blir partiets vedtak og debatter fulgt med argusøyne av media og politiske strateger i andre partier. Etter at den konservative partihøvdingen Karl Johan Hallaråker anbefalte KrF å samarbeide med Ap i norske kommuner etter valget, er det blitt synlig for flere at KrFs samarbeidsstrategi kan være i endring.
Partileder Knut Arild Hareide blir spurt igjen og igjen om hvilken kurs partiet vil velge i fremtiden. Til dette svarer han, som seg hør og bør, at han støtter den sittende regjeringen. Slik snakker en ansvarlig politiker: En avtale er en avtale til den er avsluttet.
LES MER: Slik skal Dagrun Eriksen møte Frp-Sandberg
Skjerpet KrF-profil mot Frp
Men den som vil kikke KrF-lederen og hans nærmeste i kortene, bør legge merke til hvordan Hareide på den ene siden erklærer sin lojalitet til samarbeidsprosjektet, men på den andre siden har skjerpet sin profil og retorikk kraftig i møte med Frp. Stadig oftere tar den milde og høflige KrF-lederen på seg boksehanskene i møte med den mer utagerende delen av Frp, som Per Sandberg.
Det mest minneverdige øyeblikket var da Hareide og Sandberg møttes i Dagsnytt Atten i februar, etter at Sandberg hadde gitt KrF skylda for rekruttering til terrornettverk og holdt partiet ansvarlig for krigshandlinger og massakre av kvinner og barn. Sandberg begrunnet dette med KrFs positive holdning til det «fargerike fellesskapet», som han selv mener har spilt fallitt. Det hele endte med at en rasende Hareide satte Sandberg kraftig på plass for åpen mikrofon: «Min tålmodighet med deg er meget liten. Nå er det nok, Per Sandberg».
I dagene som fulgte gikk sosiale medier varme med skryt av Hareides oppgjør med Sandberg. Flere partimålinger ga også KrF et lite løft. Men det mest interessante var at hendelsen gjorde noe med KrFs egen selvfølelse. Det var som om KrF-ere ble rakere i ryggen og klarere i blikket etterpå.
LES MER: Unge kvinnetalenter kan skvises ut
KrFs sjel
Over tid er det blitt tydelig for Hareide og flere av hans nærmeste at det er i kampens hete med Frp, at KrFs menneskesyn blir kraftigst konfrontert, men også mest synliggjort.
Når Hareide flere ganger har gått i strupen på Frp, i flyktningspørsmål og ulike debatter om fattigdom, vet han at intet samler KrF mer enn «kampen for de svakeste». Derfor kunne Hareide komme med denne svært nonchalante uttalelsen til Dagbladet denne uken, uten at noen i partiet reagerte negativt: «Hvis jeg skulle ta inn over meg det Per Sandberg sa og gjorde til enhver tid, ville jeg fått et krevende liv».
Den samme tendensen ser vi hos Hareides nærmeste medarbeidere. I et intervju med Vårt Land torsdag innrømmet den påtroppende nestlederen Olaug Bollestad at hun har et sterkt ubehag med den blåblå flyktningpolitikken: «Det provoserer meg noe så gyselig at jeg ikke kan gå på talerstolen og snakke om dette, for da vil jeg begynne å grine», sa Bollestad.
[ LES MER OM KRF-LANDSMØTET HER ]
Vilje til kritikk
Etter halvannet år som støtteparti, ser både Bollestad, Hareide og Hallaråker at det beveger seg mye Frp-kritikk rundt om i KrFs fylkespartier – mye mer enn den som eksisterte ved tidligere regjeringssamarbeid mellom Høyre og sentrum.
Det interessante er at sentrale KrF-ere nå er villige til å kritisere sine samarbeidspartnere så sterkt. Grunnen kan være en voksende erkjennelse av at et samarbeid med Frp ikke er et blivende sted for KrF. Samarbeidet drar Høyre for langt i liberalistiske retning til at KrF kan støtte helheten.
For i tillegg til flyktningpolitikken og ønsket om liberalisering av søndagshandelen, ligger en rekke tunge ideologiske saker og verker mellom KrF og et Frp som forsterker Høyres liberalistiske side. Eksempler på dette er saker som skroting av sexkjøpsloven, liberalisering av flere deler av alkoholpolitikken, ja til aktiv dødshjelp, kutt i bistanden, liberalisering av spillpolitikken og et høyere tempo i strukturrasjonalisering i landbruket.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Fattigdomssatsningen
Fjorårets forslag til kutt i barnetillegget for uføre er nok et eksempel. Selv om det er en avsluttet sak, blir den for KrF et eksempel på den blåblå politiske retningen. Kuttene i barnetilleggene ville spart regjeringen for 225 millioner kroner. Det er en dråpe i havet sammenlignet med de betydelige skattelettelsene som ble gitt i samme budsjett. Likevel er de 225 millionene over dobbelt så mye de blåblå kunne avse til den bebudede fattigdomssatsningen som kom denne uken. Skarve 108 millioner ble brukt for å gi et løft til barn som lever i fattigdom i dagens Norge. Innerst inne er verken Hareide eller andre i KrF særlig stolt av det som ble lagt på bordet.
På årets KrF-landsmøte vil det ikke bli tatt noen avgjørelse om KrFs videre samarbeid. Men det er verdt å merke seg at den brede og forsonlige holdningen til Frp før valget, er borte. Det lever både Hareide og partiet svært godt med.
Faktisk ser det ut til å være en del av Hareides resept for KrF akkurat nå.