Nyheter

– Imam-utdanning først om flere tiår

Helt ­andre løsninger enn å opprette en norsk imamutdanning må til hvis ­muslimske menigheter i Norge skal få ­«norske» ledere, mener både imam og leder av tenketank.

Forrige uke var den kjente britisk-bangladeshiske journalisten og imamen Ajmal Masroor på Norges-besøk. Masroor har tatt til orde for en vestlig islam, hvor også de åndelige lederskikkelsene har imamutdanning fra vestlige universiteter.

– En god idé, men praktisk svært vanskelig å få til, sier Linda Alzaghari i Minotenk.

Sheikh Mahmoud Jalloul sier det samme:

– Å bygge opp en anerkjent ­utdanning med gode lærer­krefter er en svært langvarig prosess, sier imamen i den sjiamuslimske menigheten Tauheed Islamic Center.

NETTLEDER: Imam er ingen beskyttet tittel

På tegnebrettet

De siste årene­ har ideen om å opprette en imamutdanning i Norge vært tatt opp flere ganger. Sosialistisk Venstrepartis daværende minister for forskning og høyere ­utdanning, Tora Aasland, ­uttalte i 2008 at hun var positiv til imamutdanning i statlig regi. På Universitetet i Oslo (UiO), jobbet et utvalg, under ledelse av tidligere prorektor Haakon ­Benestad, med opprettelsen av et Senter for islamske studier. Og i 2010 uttalte daværende dekan ved teologisk fakultet ved UiO Trygve Wyller til Universitas at «Tiden er overmoden for å ­utdanne imamer ved Universitetet i Oslo». Samme år fremmet Venstre et forslag for Stortinget om å opprette en fellesnordisk statlig imamutdannelse.

Linda Alzaghari sier hun ­forstår hvorfor imamutdanningen ikke har materialisert seg: Muslimer i Norge har bakgrunn fra mange titalls land og retninger.

– De fleste som sitter i styrene i moskeene i dag er en eldre generasjon som selv har interesse av at imamene snakker deres eget morsmål, som ikke er norsk. Det er per i dag liten vilje blant menighetene til å samle seg på tvers av språk og kulturbakgrunn, bak en slik utdanning, sier hun.

Hun tror forslaget vil være mer realistisk om en generasjon.

– De unge muslimene som vokser opp i Norge vil ha 
langt flere felles referansepunkt, sier Minotenk-lederen.

LES OGSÅ: Teologisk fakultet vil undervise i islam

Kulturkurs

Sheikh Mahmoud Jalloul mener dagens løsning må innebære at imamer tilbys en tilleggsutdanning i norsk språk og kultur ved norske universiteter og høyskoler.

– Det må tilbys en systematisk innføring i norsk språk og historie for imamene. Ikke minst må de få en grundig innføring i hvilket politisk system som gjelder i Norge, og om hvilke prinsipper og normer som gjelder her. For det er mange som tror det at det norske kolliderer med ­islamsk kultur, men slik er det ikke ­nødvendigvis. En slik ­utdanning vil gjøre det lettere for de muslimske lederne å forstå det ­norske samfunnet, og å snakke med menneskene, sier han.

Han mener det foreløpig vil være et for stort prosjekt å lage en egen norsk imamutdanning. For islamsk teologi er et langt og dypt studium som kan ta alt fra seks til ti år.

– En norsk imamutdanning vil kreve at man henter lærerkrefter fra andre land, fordi du trenger egnede lærekrefter. I så tilfelle vil undervisningen uansett bli på arabisk eller urdu, ikke på norsk. Da faller litt av poenget bort. Jeg har per i dag mer tro på at vi sender norske studenter som kan studere teologi ute, for deretter å komme tilbake, og starte prosessen med å danne teologiske skoler i Norge. Men dette vil ta mange, mange år, påpeker han.

For det kreves et høyt nivå, for at studentene skal komme til å velge Oslo fremfor Peshawar ­eller Kairo, bemerker Alzaghari:

– De mest anerkjente utdanningsinstitusjonene ligger ikke i Vesten. Det er de siste årene­ kommet noen gode tilbud i USA. Det finnes også imamutdanning i England. Men sistnevnte er minst like konservativ som hva du finner i Pakistan, påpeker hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Få jobbutsikter

Rekruttering er likevel kanskje den største utfordringen. Norske muslimer ser få fremtidsutsikter med islamsk teologi som fagfelt. Jalloul snakker med unge om dette.

– Det er få imam-stillinger i Norge, og eneste mulighet til å få jobb blir da en undervisningsstilling. Men da vil ­mange kanskje føle at det hele var ­bortkastet. De får ­undervise om islam, men kan ikke ­praktisere teologien, sier han.

Alzaghari peker på at økonomien spiller inn. For imamer som kommer på arbeidsvisum fra ­andre land kan norske imam-lønninger virke høye. Men de som er født og oppvokst i Norge vet at jobb i moskeen ikke gir et godt inntektsgrunnlag. Alzaghari peker derfor på en mellomløsning: At de muslimske lederne både har imamutdanning, og en verdslig utdanning å falle tilbake­ på.

– Det kan være en stor fordel i rollen. Kun teologisk utdanning kan bli en boble, der du mangler viktig samfunnskunnskap, sier hun.

Mahmoud Jalloul jobbet selv som sykepleier i fem år, før han dro til Libanon for å bli imam. Han hadde tenkt tanken siden han var liten, og i møte med det norske samfunnet, opplevde han at han stilte mange spørsmål om religionen. Til slutt bestemte han seg for selv å bli en leder som andre kunne søke religiøse svar hos.

– Sett i ettertid: Var det verdt det?

– Jeg har jo fått en annerledes arbeidsdag, lønn og levesett enn hvis jeg skulle fortsatt som sykepleier. Men jeg føler meg heldig. Og opplever at jeg har to oppgaver. Den handler om å snakke blant muslimer om hva islam er her i Norge. Den andre handler om å forklare for nordmenn hva islam er. For når vi kjenner hverandre, blir fordommene færre, og forandringer kan skje.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter