Mandag gikk et samlet norsk partilederkorps ut i en felles erklæring om å bekjempe jødehat: «Hvis noen ikke føler seg trygge i Norge, er det et felles ansvar å handle», skrev lederne av de åtte stortingspartiene, som svar på oppfordring fra opprop mot trakassering av norske jøder.
I partiledernes kronikk nevnes også arbeidet med en handlingsplan mot antisemittisme i Stortinget. Men forslaget om en slik plan har vært oppe tre ganger tidligere siden 2011. Alle gangene har forslaget blitt stemt ned.
LES OGSÅ: Felles front mot jødehat
Stemt ut
Uheldig, mener Ervin Kohn, leder i Det mosaiske trossamfunn, som har etterlyst en handlingsplan:
– Med en handlingsplan er sjansen mye større for at arbeidet med antisemittisme blir tatt på alvor. Å ha en handlingsplan sikrer at ting skjer. Fremfor at man bare sier ting – som ikke skjer, sier Kohn.
Rart
Nå fremmes forslaget om handlingsplan i Stortinget på ny. KrF-representantene bak forslaget syns det er rart at det har vært så vanskelig å få gjennomslag.
– Undersøkelsene fra HL-senteret i 2012, og undersøkelsene fra Osloskolen og Det mosaiske trossamfunnets medlemmer viste at antisemittisme var et mye større problem enn vi trodde. Etter det trodde vi at det var mulig å få en mer samordnet plan. Men flertallet ville ikke det, sier Hans Olav Syversen.
Dette er fjerde gangen siden 2011 han er med på å fremme forslaget for KrF.
Våkner
Både Syversen og partifelle Anders Tyvand, som skal være med å behandle forslaget i kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, tror og håper på mer mottakelighet denne gang. Han tror både negative og positive hendelser siste tiden, som terroren i København og Paris, og initiativer som Fredens Ring, har fått flere til å våkne.
– Antisemittisme er et problem som vi er nødt til å ta på større alvor enn vi har gjort så langt, sier Tyvand.
LES OGSÅ: Støre samlet partilederne til opprop mot jødehets
En vekker
Stortingskollega og komitémedlem Henrik Asheim (Høyre), bekrefter at flere nå har våknet opp:
– Den siste tids debatt og hendelser har nok avslørt for folk, og ikke minst for oss politikere, i hvilken grad antisemittisme preger samfunnet vårt.
– Er du selv overrasket?
– Det er sikkert varierende hvor mye folk visste fra før, men for min egen del er det overraskende. Jeg diskuterer ofte rasisme, ekstremisme og fremmedhat mot muslimer, men jeg har ikke vært like klar over hvor stort problem jødehat faktisk er. Det har nok utviklet seg ubemerket over tid, svarer Asheim, som ser frem til en grundig stortingsbehandling av forslaget.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Stå sin prøve
Ervin Kohn har tro på enstemmighet denne gangen:
– Hvorfor er det mer sannsynlig at forslaget vil gå gjennom nå?
– Flere har forpliktet seg i ord om å bekjempe antisemittismen. Da er man på prøve når forslaget kommer opp i Stortinget. Det er et amerikansk ordtak som sier: «Put your money where your mouth is». Det får stå sin prøve her.
LES OGSÅ: Jøder plages i et økende antall land
Tviler fortsatt
Stortingspolitikerne støtter intensjonen, men er usikre på om tiltakene i handlingsplanen er veien å gå.
Selv om partilederne deres har sluttet opp om oppropet, er medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avventende.
– I dag finnes det mange tiltak, men om det skal være en egen handlingsplan eller eget tiltak, det vil jeg ikke avgjøre. Men jeg støtter intensjonen, sier Bente Thorsen, Frps representant i komiteen.
Tidligere er det kun Frp som har stemt sammen med KrF om lignende forslag tidligere.
Obligatorisk bussing?
Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er usikre på hvilke føringer Stortinget bør legge på skolen og for lærerne:
– Jeg vet ikke om det er riktig å gjøre dette obligatorisk for lærerne. Skal alle norske ungdommer på tur med hvite busser? Det ligger allerede mye i læreplanene i dag, og mobbing og trakassering skal slås ned på, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp). Hun etterlyser også dialog på tvers av trosretninger i KrF-forslaget.
LES OGSÅ: Dialogen stanset etter dialogtur
Klar forbedring
Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, som selv har bidratt med innspill til forslaget, mener imidlertid forslaget er godt – og bedre enn tidligere forslag:
– I dette representantforslaget er det ikke så ensidig fokus på Holocaust som det har vært tidligere. Det er satt mer søkelys på antisemittisme, og jødisk kultur og tradisjon, i tillegg til kunnskapsbygging ved forslag om to professorater i jødedom og antisemittisme, sier Kohn.