Flom av religionsklager

En dag i 1997 ringer telefonen på Carolyn Midsems kontor i Utdanningsdepartementet. Det er sønnen.

Femteklassingene ved Sagene skole i Oslo har nettopp fått beskjed om at de ikke lenger kan velge livssynsundervisning i stedet for kristendom. Nå skal alle ha KRL.

«Mamma, dette må du gjøre noe med», kommer det kontant fra tiåringen.

Det ble begynnelsen på en ti år lang rettsprosess, som endte ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

LES OGSÅ: Spår flere saker for norske domstoler

Tredobling

Nå vil stadig flere europeere gjøre som Midsem og sønnen. Vårt Land har gjennomgått tall fra The Strasbourg Consortium.

Siden 2008 har antallet tros-, livssyns og samvittighetsfrihetssaker forsøkt brakt for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) blitt tredoblet. Strasbourg Consortium er et akademisk nettverk, der også Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo er med.

EMDs presseavdeling svarte ikke på Vårt Lands henvendelse fredag.

LES OGSÅ: Svømmeopplæring med flytende grenser

Eksplodert

– Økningen gjelder både Øst- og Vest-Europa, og ser ut til å fortsette i 2015, sier Willy Fautré.

Direktøren for Human Rights Without Frontiers følger utviklingen i Strasbourg tett – inkludert saker som ennå ikke har kommet opp til vurdering.

– Antallet har eksplodert, fastslår han.

Forkynnende

Ved Sagene skole var mange ulike religioner representert, forteller Carolyn Midsem:

– Flere hadde valgt livssyn, og mange opplevde KRL som vanskelig. Sønnen min følte at undervisningen var forkynnende.

LES OGSÅ: Svømmer i burkini

Eksempelets makt

At papirbunkene i Strasbourg vokser, skyldes nettopp enkeltpersoner og organisasjoner som har vist at det er mulig å nå fram, mener Willy Fautré.

Han trekker fram pionérdommer fra 1990-tallet som en viktig årsak. Én slik var Manoussakis-saken. Hellas ble felt for at det i praksis var umulig for andre enn den gresk-ortodokse kirken å få tillatelse til å bygge gudshus.

– Nå går alle slags religiøse grupper og individer rettens vei. Særlig saker der stater diskriminer mellom religioner har økt.

Løkkeskrift

Midsem skulle gjerne unngått rettssakene. Men å ta opp spørsmålet med lærer og rektor opplevde hun og sønnen som vrient.

– Som skolebyråkrat var jeg trygg på at jeg kunne argumentere saklig. Men jeg kom til kort. Det var lettere å diskutere løkkeskrift enn livssyns- og religionsundervisning, sier hun.

Post-snillisme

Dialogklimaet vil ikke nødvendigvis bli lettere i spørsmål der myndigheter står mot tros- og livssynsgrupper, skal vi tro Njål Høstmælingen, direktør ved International Law and Policty Institute (ILPI).

Han mener vi er inne i en «post-snillisme-periode»:

– Mange har blitt mer bevisst sin religiøse identitet. Samtidig har myndighetene blitt tøffere i trynet. Silkehanskene skal av, være det seg mot folk som Krekar, burka, omskjæring eller bønnetider for drosjesjåfører. Konfliktnivået øker i religionsfrihetssaker.

Dyre rettssaker

Som jurist kjente Carolyn Midsem sønnens rettigheter. Men det er ikke gitt at alle gjør det, eller har råd til rettssaker.

– Vi kunne kjøre saken, fordi Human-Etisk Forbund kom på banen med midler fra et fond. Vanlige folk klarer ikke føre en sånn sak. Vi tapte i alle de tre norske rettsinstansene før vi vant i Strasbourg, sier Midsem.

LES OGSÅ: Svømming skaper religiøs hodepine

Fribillett

Nå øker derimot aksepten for å bruke rettslige kanaler. Antall organisasjoner knyttet til religion og livssyn er større enn før, opplever Njål Høstmælingen.

Religionsfrihet har blitt en slags «fribillett», mener han.

– Du kan lure inn en del andre problemstillinger. En sak som handler om rett til utdanning kan omformuleres til en religionsfrihetssak. Da øker vinnersjansene.

LES OGSÅ: – Religionen har vikeplikt

Personlig belastende

Alle som var involvert i rettsprosessen var enige om at den var belastende, forteller Midsem:

– Brevene fra advokatene var sånn at du la dem på spisebordet, gikk rundt fire ganger og ikke orket å åpne dem. Men det var tyngre for noen av familiene som bodde utenfor Oslo. Barnet var kanskje det eneste i klassen som ville ha fritaksordning, sier hun.

LES OGSÅ: Jo flere religioner, desto mer bråk

Etterslep

Å føre saker helt til EMD tar tid. Etter Berlin-murens fall i 1989 kom etter hvert flere land inn under EMD, og med tiden når saker derfra fram til Strasbourg, påpeker Njål Høstmælingen.

– Disse landene har dratt med seg veldig mange menneskerettssaker, for eksempel på religionsområdet. Bulgaria og Russland er nå inne, før det kom Tyrkia og Hellas. Dette er religionsfrihetens trøbbelland. 800 millioner mennesker hører inn under domstolen. Den kan få enorme saksmengder uten helt å kunne forklare hvorfor, sier han.

Religionsfrihet

29. juni 2007 falt KRL-dommen i Strasbourg. Champagnen fløt i Human-Etisk Forbunds lokaler.

– Det var vidunderlig, minnes Midsem. Hun mener likevel at rettsprosessen kunne vært unngått:

– I forholdet mellom stat og individ, som religionsfrihet handler om, skal ikke staten legge seg helt opp til grensen. En må vise respekt for meningsmangfoldet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Troende

Opplevelsen brakte henne nærmere troende mennesker, mener Midsem i dag.

– Det er pussig. Den som har et tett forhold til en tro eller et livssyn vet at du berøres personlig. Jeg kunne mye lettere samtale med troende om at dette føltes vanskelig for oss, enn med politikere, sier hun.