Taktisk uvitenhet
Erna Solberg vil ikke reise til Jerevan 24. april fordi Norge ikke vil ha en mening om det var et folkemord da bortimot 1,5 million armenere ble drept.
I 2005 ble massedrapene på armenere i 1915 markert i Jerevan. «At Norge ikke tør å kalle det folkemord, er et utslag av bevisst vilje til ikke å vite», skriver Erling Rimehaug om Norges holdning.
Karen Minasian/NTB scanpx
«Dette vet nok du mye mer om enn meg», sa den armenske patriarken i Istanbul da jeg spurte ham om drapene på den armenske befolkningen i det østlige Tyrkia i 1915. Patriarken hadde gode grunner for å late som han ikke visste noe. Dersom han hadde sagt noe som helst om det, ville det vært slutten for ham og patriarkatet hans i Tyrkia.
Tyrkia bekjemper nemlig intenst alle som vil antyde at det var en planlagt utryddelse av en folkegruppe som skjedde den gangen. Selv landets mest kjente forfatter – Orhan Pamuk – måtte rømme fra landet etter at han offentlig hadde omtalt drapene på armenerne.
Hundretusener drept
Bestill abonnement her
KJØP