Nytt styre i islamsk råd

Islamsk Råd Norge har fått nytt lederteam. 63 år gammel Mohammed Bouras takker av etter bare ett år som leder. 43 år gamle Ghulam Abbas, som til daglig leder det største muslimske begravelsesbyrået i Oslo Al-Khidmat, tar over posten. Med seg som nestleder får han Basim Ghozlan (50), den kjente samfunnsdebattanten og forstanderen for Rabita-moskeen (Det islamske Forbundet).

Kobilica tilbake

Islamsk råd har det siste året hatt en krevende situasjon på grunn av sykdom og fravær fra de øverste lederne i styret. Sist lørdag holdt organisasjonen årsmøte, hvor deler av styret ble skiftet ut.

I tillegg til den nevnte lederduoen, ble Senaid Kobilica (41) fra Det Islamske Felleskap Bosnia og Herzegovina valgt som dialogansvarlig. Kobilica er tidligere leder i IRN. Anees Rauf (45) fra Darussalam Islamic Centre ble valgt som ny leder av tjenestekomiteen, mens imam Najeeb-ur-Rehman Naz (43) fra World Islamic Mission fortsetter som leder av imamkomiteen.

Også Zaeem Shaukat (36) og Irfan Muhammad Mushtaq (37) fortsetter fra det gamle styret. Sumayya Javed (26), som har bakgrunn fra Muslimske akademikere, hører til blant dem som går ut av styret.

Diskusjon om retning

I en pressemelding uttaler det nye styret at de «vil fortsette arbeidet med å styrke kontakten med medlemsorganisasjonene og være en tydelig og ansvarlig dialog- og samarbeidspartner overfor storsamfunnet».

Organisasjonen har imidlertid vært preget av stor diskusjon om hvilket arbeid den skal prioritere, og hvilken rolle den skal spille på vegne av medlemsorganisasjonene. Organisasjonen er blant eksempelvis blitt kritisert for å ta for å være for utydelig i møte med ekstrem islam, en kritikk som har vært anført av Minotenk, samt Yousef Assidiq i organisasjonen JustUnity. Samtidig har diskusjonen internt stått om hvorvidt islamsk råd har ansvaret for å arbeide mot radikalisering. Basim Ghozlan, som nå overtar som nestleder, hører til blant dem som mener at Islamsk Råd bør la moskeene ta det direkte dialogarbeidet med ekstremister.

– Islamsk Råd kan godt jobbe med generelle retningslinjer, men de skal ikke ha en person som møter disse ungdommene, det er moskeene sin jobb, sa han til Klassekampen i fjor.

– Ingen ny moské.

Ghozlan sier i dag til Vårt Land at han mener rådet først og fremst må konsentrere seg om oppgaver som forener medlemsorganisasjonene.

– Jeg kan bare snakke for egen del. Men jeg tenker at det er kjempeviktig at rådet jobber med de oppgavene som angår medlemsorganisasjonene sammen, og ikke blir en slags ny moské. IRN skal ikke bli en plattform for de aktiviteter som moskeene driver til daglig. Det er det som medlemsorganisasjonene har av felles interesser som det skal arbeides med i rådet.

– Hva tenker du på direkte?

– Saker som angår alle muslimer, og hvor det ikke vil være så mye uenighet. For eksempel ting som har med begravelser å gjøre. Der kan vi finne gode løsninger på vegne av organisasjonene, ved å være en aktiv dialogpartner med myndigheter og andre religiøse samfunn.

– Vil ikke også begravelser være omgitt av uenighet. For eksempel om hvorvidt kvinner kan delta?

– Det er spørsmål som må overlates til den enkelte familie. Jeg tenker først og fremst på spørsmål om begravelsessteder, fasiliteter og andre muligheter.

Halal.

De siste par årene har stadig større del av IRNs økonomi og arbeid vært knyttet til arbeidet med Halal-sertifisering.

– Etter din mening: Blir Halal-arbeidet for dominerende?

– Det er riktig at mye av arbeidet har vært knyttet til Halal-sertifisering. Det har nok vært knyttet til at styret var nedbemannet forrige periode, og da har det vært de tilgjengelige personenes interesseområder som har tatt oppmerksomheten. Halal er viktig, og vil fortsette, men det vil også være viktig med andre områder. IRN må være synlige, og ta oss av behov som oppstår. For eksempel spørsmål knyttet til bønnerom i skoler, hijab på passfoto og andre ting som angår muslimer som en religiøs gruppe, sier Ghozlan.