Avviser politivakt

En del jøder i København har blitt reddere etter terrorangrepet 15. mai der vaktmannen Dan Uzan ble drept.

Danske jøder har bedt om bedre sikkerhet i ti år. Hvor mange politimenn som nå skal vokte jødene og hvor lenge de skal gjøre det, er ikke bestemt. Justisminister Mette Fredriksen sier at det ikke finnes noen «utløpsdato» på beskyttelsen. Regjeringen har satt av 50 millioner til terrorberedskap. Ikke alle er like begeistret for politioppbudet.

– En positiv tid

En krumbøyd skikkelse med kippa på hodet hilser på politimannen utenfor Deborah-senteret, jødenes gamlehjem, før han åpner bildøren. Det er ikke vanskelig å gjenkjenne nestoren blant danske jøder, Bent Melchior (86). For to uker sto den tidligere overrabbineren i ringen av mennesker rundt synagogen. Det synes han var en «usedvanlig harmonisk forsamling av kristne, muslimer og jøder».

– Tiden etter 15. februar har vært positiv. Vi har sett reaksjoner både fra myndigheter og den danske befolkning som har vært overordentlig positive. Det har vært rørende hvordan alminnelige danske har kommet til stedene for ugjerningene og vist sin deltakelse i sorgen, og sin protest mot det som har skjedd. Vi har også sett reaksjoner fra muslimsk side, sier han.

LES OGSÅ: «Barn, for søren, er et terrormål»

Berøringsangst

– Er dette noe nytt?

– Ja, med få unntak har mange muslimer hatt en berøringsangst. De har fryktet at hvis de har kontakt med jøder, vil deres bakland betrakte dem som forrædere. Nå tror jeg vi har brutt gjennom denne muren. Man er ikke lenger redd for å vise seg sammen med jøder.

Det økte antallet av antisemittiske hendelser tolker han ikke som at jødehatet har økt.

– En del av tilfellene er jo banale tilrop som enhver tulling kan gjøre. Jeg vil ikke si at det er mer antisemittisme i Danmark. Det er noe vrøvl. Det er antisemitter, ja, og det er mer enn 50.

Avviser politivakt

Vaktholdet utenfor gamlehjemmet der ektefellen bor mener han er helt overflødig.

– Vi skal ikke gjøre oss selv til en festning for da skremmer vi jo bare våre egne vekk og sier «det er farlig å besøke de som bor her». Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt tilbudt politivakt, og jeg har alltid avvist det. Jeg tror ikke det hjelper. Vi må finne en balanse der vi er aktpågivende, men ikke hysteriske.

Så setter han seg i bilen og kjører bort.

Bekjemper redselen

Yotam (7) gir sin far en klem når han kommer inn i gymsalen på den jødiske skolen i København, Carolineskolen. Faren får også klem fra de andre barna. Alle kjenner godt Jair Melchior. Rabbineren ber sønnen ta på en kippa, det jødiske hodeplagget, for han skal fotograferes. Vi får lov å ta bilder av sønnen, men vi må passe på å ikke identifisere andre barn. Foreldre er redde.

Jair Melchior er ikke redd. Heller ikke de tre barna hans, som går på den godt bevoktede skolen, hevder han.

– Man må ikke bli redd.

– Det går an å forstå at noen blir redde?

– Ja, men det må bekjempes. Det er lett å være redd, men det hjelper ikke for noe som helst. Man må ikke la terrorister endre våre liv. Det er det de ønsker, at vi lukker oss selv.

Det er litt for mye nå, synes han, med alle politifolkene på utsiden. Når langsiktige sikkerhetsplaner er på plass, håper han det blir færre.

– Angrepet mot synagogen endrer ikke noe som helst. Vi kjente risikoen på forhånd.

Han sier det høyt og tydelig. Ellers snakker han lavmælt. Han håper likevel noe er endret – at det ikke finnes grobunn for tanker om terror.

Sjokket

Rabbineren var i Israel med familien da han hørte om angrepet mot Krudttønden om kvelden 14. februar. Han la seg, men ble vekket etter noen få timer. Halvt i søvne fikk han høre om attentatet mot synagogen. Terroristen hadde slått til for andre gang. Jair Melchior satte seg på første fly mot København, fokusert på alle oppgavene som ventet ham.

– Jeg hadde ikke tid til å tenke eller forstå. Jeg fikk sjokket da jeg var på vei til synagogen, rundet hjørnet og så alle blomstene. Da klarte jeg ikke å holde tilbake tårene lenger.

Kaos

I begynnelsen var alt kaos. Uken som fulgte ble en av de vanskeligste ukene i hans liv. På flyet fra Israel tenkte han «nå skal jeg møte hver eneste imam – alle – i København.»

– Hvorfor ville du det?

– Jeg tror at religionene er noe veldig positivt og at religiøse ledere kan endre måten mennesker tenker. Man skal si sannheten: Jødehat er veldig, veldig sterkt i muslimske kretser, sier Melchior.

I historisk perspektiv er fiendtligheten mellom muslimer og jøder noe nytt, peker han på, og rabbineren har tro på at det kan bekjempes. Nå frykter Melchior at muslimer blir angrepet av ekstreme nasjonalister. At jøder er spesielt utsatt for terror, betyr ikke at andre ikke er truet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Styrker menigheten

Tragedien har styrket den jødiske menigheten. Folk har blitt mer aktive, de kommer til samlinger og trøster hverandre, konstaterer Melchior.

– Dan passet på oss. Nå styrker han vårt fellesskap, etter sin død.

Mistet en danske

Da noen ledere for jødiske organisasjoner kom på besøk og så blomsterhavet utenfor synagogen, kommenterte de hvor flott det var at det danske folk viste sin solidaritet med jødene. «Nei, dere misforstår, de viser ikke solidaritet. De kommer med blomster fordi de har mistet en danske», sa Jair Melchior.

– Det er ikke vårt tap, det er Danmarks tap. Det viser at jødene er en del av det danske samfunnet. Jødene i Frankrike var ikke i nærheten av å oppleve ikke samme støtte som jødene i Danmark.