Nyheter

Er vi Fatima, Nadia og Gammy?

Noen ganger er vi uten forbehold. Men ikke når det gjelder retten til liv.

Det har vært tiden for å si: «Jeg er for ytringsfrihet. Basta!»

Et helt Europa, på tvers av politisk farge og religiøs overbevisning har mobilisert for denne retten. Forsvaret har vært kompromissløst. Ukene etter angrepet på Charlie Hebdo og Krudttønden har ikke vært tiden for «men» eller andre forbehold.

Forbehold

Jeg skulle ønske at vi kunne være like kategoriske i forsvaret av andre menneskerettigheter. Alt for ofte ledsages vår støtte til menneskerettene med et «men». Mest påfallende er det i vår omgang med den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter – retten til liv.

Da Menneskerettighetsutvalget, som fikk i oppdrag å foreslå grunnlovsfesting av sentrale menneskerettigheter, ville ha formuleringen «Ethvert menneske har en iboende rett til liv» inn i Grunnloven, begynte mange å rope etter forbehold.

«Hva ligger i begrepet «iboende rett til liv»? Når skal denne iboende retten inntre?» spurte Aps nestleder Helga Pedersen i Dagbladet.

Sammen med representanter fra SV og Venstre var hun mest opptatt av å diskutere begrensninger på retten til liv og ikke hva retten skulle innebære.

Fordi retten til liv berører vanskelige og tildels tabubelagte debatter som selvbestemt abort, aktiv dødshjelp, dødsstraff og bruk av militærmakt, legger mange til et «men» når vi diskuterer hva artikkel 3 i FNs menneskerettighetserklæring skal bety.

Og for hvert «men» svekker vi gradvis den mest fundamentale menneskerettigheten av alle.

Er vi Fatima?

«Jeg er for retten til liv, men Norge kan ikke redde hele verden», sier vi.

Vi kunne sagt: «Jeg er Fatima». Hun er en av flere millioner som har flyktet fra krigen i Syria, en konflikt som allerede har frarøvet over 200.000 mennesker livet mens verdenssamfunnet har sittet stille og sett på. Verden opplever den verste flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig, men som Jan Egeland skrev i forrige uke: Vår samlede innsats for å hjelpe dem er mindre enn det vi bruker på et gjennomsnittlig veikryss på E-18.

LES MER: Jan Egeland: Den største katastrofen i vår tid

«Jeg er for retten til liv, men ikke kom her med maset om sorteringssamfunn,» sier vi.

Vi kunne sagt: «Jeg er ei navnløs, kinesisk jente». Hun mistet livet fordi foreldrene heller ønsket seg gutt. I 1990 anslo Amartya Sen at 100 millioner jenter har forsvunnet i det som kalles gendercide, folkemordet på jenter som ikke kan forklares på annen måte enn selektiv abort av og drap på nyfødte. Kombinasjonen av gamle fordommer og ny teknologi gir skremmende resultater.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Er vi Emmanuel?

«Jeg er for retten liv, men det er en utopi å gjøre fattigdommen til historie», sier vi.

Vi kunne sagt: «Jeg er Emmanuel, en nyfødt gutt i Sierra Leone». Hans rett til liv trues av ekstrem fattigdom. Sjansen er stor for at han blir et av de 18.000 barna som dør hver eneste dag på grunn av sult, feilernæring og sykdommer som er enkle å kurere. Fattigdommen skyldes ikke mangel på ressurser. Urettferdigheten er menneskeskapt.

Er vi Gammy?

«Jeg er for retten til liv, men mennesker med Downs har ikke et verdig liv», sier vi.

LES MER: - Det er et individ bak hvert syndrom

Vi kunne sagt: «Jeg er Gammy». Han ble etterlatt i Thailand av et australsk par som ikke ville ha barnet som surrogatmoren hadde båret fram – fordi han hadde Downs syndrom. Det er ubegripelig, men fortsatt er det akseptert å si at man ikke vil ha et barn dersom det har Downs. Stjerneateisten Richard Dawkins, som får forkynne i beste sendetid på NRK, mener det er umoralsk å bære fram et barn med Downs. Fremdeles er Downs syndrom en selvstendig grunn til å avslutte et svangerskap i Norge.

Er vi Nadia?

«Jeg er for retten liv, men USA er vår viktigste allierte», sier vi.

Vi kunne sagt: «Jeg er Nadia». Hun ble drept sammen med foreldrene og sine to søsken i et amerikansk droneangrep i Waziristan. Nadia mistet retten til liv som en sideeffekt av «krigen mot terror». I stedet for å risikere egne soldatliv, styres angrepene fra kontorer i USA. Sjefen for det hele har vi belønnet med Nobels fredspris.

LES MER: Dreper uskyldige

Fordi ytringsfriheten er under press, er det i dag politisk umulig å ledsage forsvaret av ytringsfriheten med et «men». Vi slår fast at ytringsfriheten er absolutt, og innretter oss etter det.

LES MER: USA vervar krigspilotar på guterom

Når vi vet at fattigdom, undertrykkelse, vold og diskriminering truer rett til liv over hele kloden – burde vi ikke da forholde oss til denne menneskerettigheten på akkurat samme måte?

Det er på høy tid at vi sier: «Jeg er for retten til liv. Basta!»

Erik Lunde er leder for Kristendemokratisk Forum

Les mer om mer disse temaene:

Erik Lunde

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter