Nyheter

Oslo er ikke Paris

Jeg er ikke jøde. Likevel har jeg havnet på Grønlands torg med kippa på hodet.

Om noen minutter skal jeg ned Smalgangen, en av de viktigste handlegatene for innvandrere i Oslo. Jeg skal spørre etter koshermat i innvandrerbutikken. Og jeg går muligens litt stivere enn ellers.

Da en israelsk journalist gikk rundt i Paris med samme hodeplagg, ble han trakassert og spyttet etter. Turen ble filmet og opptaket lagt ut på nettstedet YouTube denne uken.

Jeg fikk idéen etter å ha lest flere artikler om jøders stadig sterkere frykt for terror utenfor Israel. En av dem handlet om en israelsk frisør som hadde begynt å produsere nesten usynlige parykklignende kalotter. Slik kunne ortodokse jødiske menn overholde tradisjonen med tildekket hode uten å risikere sjikane og vold.

Jair Melchior, den norskfødte rabbineren i København, lærer barna sine å skjule hodeplagget.

– Jeg vet ikke om jeg vil sende min sønn ut med kippa om tre-fire år. Han vil bli sjikanert, sier han i et sterkt intervju med danske Weekendavisen.

Fordommer

Jeg har ingen reell grunn til å være engstelig. I høyden risikerer jeg noen kommentarer, sier jeg til meg selv.

Men det å skulle bli identifisert som jøde, en folkegruppe som hver fjerde nordmann har fordommer om, føles ubehagelig. Rapporten fra HL-senteret i 2012 forteller at 25 prosent av befolkningen tror jøder «utnytter holocaust til sine egne formål». En av fem tror «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder.

Og selv om kun én muslim var med i undersøkelsen, er jeg selvsagt påvirket av alt mediene skriver om jødehat i muslimske miljøer. Og ikke minst av at jøder som Suzanne Aabel forteller at hun ble livredd etter terrorangrepet mot synagogen i København.

På Grønland

Kalotten har jeg fått låne av den jødiske barnehagen i Oslo. En blå hverdagskippa med matflekker fra barnehender. Kan små barn, kan jeg, tenker jeg.

Jeg er ute i to og en halv time. Det går greit nedover Karl Johan. Ingen fiendtlige blikk. Jeg leser avisen på en benk på Oslo S. Alt vel, så langt.

Så tar jeg T-banen til Grønland.

Mange av dem jeg passerer er muslimer. Noen ser ut som de nettopp er kommet til Norge. Enkelte er tydelig preget av et liv uendelig langt fra norsk fred og velstand.

Men jeg får ikke én eneste negativ kommentar. Ingen spytter i min retning. Ingen ser på meg med hatefulle øyne.

Alt går slik den ortodokse jøden Michael Gritzman sa på forhånd. Det var han som skaffet meg kippaen. Han har brukt hodeplagget i 25 år og har bare opplevd ett tilfelle av sjikane. Det var fra en åpenbart ustabil person, som for øvrig var etnisk norsk.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ukorrekt

Oslo er ikke Paris. Det er flere grunner til det. Vi har ikke like sterke antisemittiske tradisjoner som Frankrike. Vi har en mer vellykket integrering av innvandrere. Og vi har mange offentlige muslimske stemmer som tar tydelig avstand fra jødehat.

Når denne artikkelen går i trykken har mer enn 1.400 personer meldt seg på arrangementet i morgen, der muslimer vil slå ring om synagogen i Bergstien. Har det ikke vært det før, er det i hvert fall nå politisk ukorrekt i mainstream norske muslimske miljøer å hate jøder.

«Det er godt å være jøde i Norge», sa Michael Gritzman til meg. Andre representanter for norske jøder har understreket det samme.

Rasjonell frykt

Det betyr ikke at bekymringen for økt antisemittisme er uten grunn. Noen av de mest foruroligende skildringene av norsk jødehat kommer fra skolene. De forteller om barn og ungdom med utpregede antisemittiske holdninger, og om jødiske barn som blir trakassert.

Jeg er nesten 1,90 høy. En mann som meg kan gå gjennom Oslo med kippa hundre ganger uten å oppleve noe av det et 13 år gammelt jødisk skolebarn står overfor hver uke.

Og om terror mot jøder ikke har nådd Norge, er den kommet veldig nær. For ikke å si at frykten er her allerede. Det er det terror betyr.

Den frykten er på alle måter rasjonell. Det kan kun være et spørsmål om tid før noen går lenger enn dem som skjøt mot synagogen i Oslo i 2006.

Den dagen det skjer, er de norske jødene veldig sårbare. De er bare 1.500 personer i Norge. Det er ikke rart de er redde. Vi bruker penger på lottokuponger fordi vi tror vi har en sjanse. Oddsene for at nettopp en av dem blir rammet den dagen terroren kommer tilbake til Oslo, er langt høyere.

Oslo kan bli Paris. Eller København. Men det kan også forhindres. Det er den kampen muslimske ungdommer har tatt opp gjennom arrangementet Fredens ring i morgen.

Kanskje er det derfor jeg leverer kippaen tilbake til de jødiske barna med litt mindre vondt i magen.

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter