Nyheter

Grense for ytringer

Det er ikke lenger forbudt å håne Gud eller Allah, men hatefulle ytringer mot noen på grunn av religion kan fortsatt rammes av straffeloven.

I dag vedtar byrådet i Oslo at gjennomfarten ved synagogen til Det mosaiske trossamfunn i Oslo skal midlertidig stoppes. Oslo kommune var for sene å stenge Grubbegata, som ga Anders Behring Breivik fri tilgang til regjeringskvartalet. Byrådsleder Stian Berger Røsland ønsker ingen gjentagelse, og var rask på avtrekkeren da han møte fortander Ervin Kohn på mandag. Stenging av veien har lenge vært et ønske fra norske jøder.

LES MER: – Midtøstenkonflikten former jødehat

Jødehets

To dager etter myrderiene i København kom også meldingen om at det i Norge vurderes å ta ut tiltale mot en blogger som har publisert store mengder hatefulle ytringer mot jøder. Så sent som i 2013 vedtok Stortinget en lov som gjør blogging til en offentlig ytring som kan rammes av loven. Dette blir i så fall første gang loven brukes.

Den mulige tiltalen på grunn av jødehets kommer overraskende på mange, fordi mange blander sammen blasfemi og hatefulle ytringer. Blasfemiparagrafen i straffeloven er i realiteten opphevet i Norge – noe mange ikke synes å være klar over. Men det betyr ikke at det er fritt fram til å si hva som helst om personer og grupper på grunn av religion.

LES MER: – Vi må ta et oppgjør med islam

Straffeloven

Straffelovens paragraf 135a, som skal videreføres som paragraf 185 i den nye straffeloven, har følgende tekst:

«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile legning, leveform eller orientering eller nedsatte funksjonsevne».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Høyesterett

Temaer som blasfemi og hatefulle ytringer har ikke vært gjengangere i norske rettssaler. Vi må så langt tilbake som til 1934 for å finne den siste personen som ble anklaget for brudd på blasfemiloven. Det var forfatteren Arnulf Øverland, som hadde fremført foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Oslo studentersamfunn 21. januar 1933. Han ble frikjent og førte til endringer i blasfemiparagrafen.

Sommeren 2003 kom Vigrid-leder Tore Tvedt med noen sterke, jødefiendtlige uttalelser i et intervju med VG. Han kalte dem for parasitter og ble tiltalt etter straffelovens paragraf 135. Han ble frifunnet i Lagmannsretten, Deretter opphøyet Høyesterett frifinnelsen, og Tore Tvedt ble til slutt dømt.

Redaktørforeningen

Norsk Redaktørforening beklaget at han ble dømt. Etter angrep mot jøder i Paris og København og generell økning av hatske utfall mot jøder, skal vi være glade for at lovgiverne holdt fast på et prinsipp om ikke alt er tillatt i ytringsfrihetens navn. Og det er interessant at påtalemyndighetene ikke er innstilt på at hatparagrafen skal være sovende. Norsk redaktørforening kan gjerne igjen bli utfordret på sitt syn på dette.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter