– Dette er absolutt en hjelp. Jeg ble sittende og dvele ved mange spørsmål, sier Lise Støren.
Hun holder dokumentet «Fem valg for verdighet» i hånden – her skal hun svare på spørsmål om sine ønsker før livet dabber ut. Et forstørrelsesglass hjelper henne å lese teksten.
Støren er en av nærmere 150 beboere ved Oppsalhjemmet sykehjem i Oslo – hovedstadens nest største sykehjem. Siden sommeren 2012 har beboerne her blitt oppfordret til å skrive sitt «livstestament».
Initiativtaker til prosjektet er sykehjemslege Stephan Ore. I dag forteller han om prosjektet under en konferanse om behandlingsvalg ved livets slutt i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– Når man kommer på sykehjem er man gjerne redd man ikke får noe en skulle sagt. Med dette skjemaet får jeg sagt meningen min, sier Støren bestemt.
Hun legger til at noen spørsmål er vanskelige å svare på og at hun trenger tid til å tenke seg om.
LES MER: Foreslår livstestamente i pasientjournaler
Fem valg
Oppsalhjemmet er drevet av Norlandia Care, en privat aktør som leverer omsorgstjenester. Til sammen driver firmaet seks sykehjem – fire i Oslo-regionen og to i Moss. I løpet av 2015 vil alle beboere på deres sykehjem få tilbud om å skrive ned sine siste ønsker.
– Et pionerprosjekt i norsk sammenheng, sier Ore.
Dokumentet skal gi beboerne mulighet til å kontrollere hvordan de ønsker å bli behandlet når livet går mot slutten. Skjemaet er delt inn i fem valg:
• Mine ønsker om lindrende behandling i livets sluttfase, det vil si de siste uker eller dager.
• Mine ønsker om medisinsk behandling i livets sluttfase.
• Mine ønsker for medmenneskelig omsorg ved livets sluttfase.
• Hvem jeg ønsker legen skal søke råd hos når jeg selv ikke er i stand til å uttrykke mine ønsker.
• Mine ønsker ved livets slutt.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– Voksenopplæring
– Intensjonen er å dekke alle de vanskelige, uavklarte spørsmålene. Målet er å få en verdig ro rundt livets siste fase, sier Ore.
Hjelpepleier Kirsten Helen Hagelid har hjulpet flere av beboerne på sykehjemmet med å fylle ut skjemaet.
– Dette har skapt en trygghet blant de eldre om at deres ønsker blir oppfylt. For mange er det en lettelse endelig å få snakket om de vanskelige spørsmålene, sier hun.
Skjemaet signeres enten av den eldre selv, eller sammen med en pårørende. Hvis den eldre ikke er i stand til å uttrykke sine ønsker, kan en pårørende fylle ut skjemaet, men da med utgangpunkt i hva man tror den eldre ville svart.
– Det er viktig at dette er den eldres ønsker. Ofte har pårørende vært vant til å bestemme, fordi man gjerne har pleiet sin syke mor over lang tid før hun blir innlagt på sykehjem. Da må de pårørende ha voksenopplæring, sier Ore og legger til:
– Vi spør ikke hva de pårørende ønsker, men hva den gamle ønsker.
LES MER: Krever retten til å dø
– Gir ro
– Hvordan reagerer beboerne på et slikt livstestamente?
– Det er viktig å legge det frem på en god måte. Selv om man har signert skjemaet, kan de når som helst endre på sine ønsker. Det gjør det ufarlig, sier Hagelid.
– Ordtaket om at det står en elefant i rommet, men ingen snakker om den, kan beskrive hvordan noen opplever det. De fleste vet at livet går mot en siste fase. Dette livstestamentet gir dem en hjelp til å sette ord på det, noe som er en forutsetning for å kunne leve siste delen av livet med en ro, sier Ore.
Han tror også skjemaet hjelper de pårørende, og at det kan være en «nødvendig forberedelse» på det som venter.
– Døden er ofte gjemt bort i dag. Voksne har ikke erfaring med å snakke om døden, sier Ore og blir supplert av Hagelid:
– Flere opplever en trygghet; nå vet de hva mor ønsker.
Medisiner?
Noen av spørsmålene de eldre må ta stilling til, er hvor mye medisiner de ønsker. Dette vil igjen få konsekvenser for hvor våken man er den siste tiden.
Her er noen eksempler:
• «Jeg vil at legen gir meg sterke nok legemidler til å lindre smerte, angst, kortpustethet og forvirring, selv om dette gjør meg døsig.»
• «Jeg aksepterer å ha smerter og ubehag for å være så våken som bare mulig i sluttfasen.»
– Hva ønsker de eldre seg?
– Det er veldig forskjellig. Noen er fornøyd med å være alene og lytte til radio, andre til ha fellesskap, sier Hagerlig.
– Mange vil slippe smerte, legger Ore til.
Vanskelig
Beboer Lise Støren synes det er vanskelig å se for seg den siste tiden, og grubler over om hun vil svare annerledes på spørsmålene når slutten nærmer seg.
– Mitt ønske er å få medisiner som hjelper mot smerte, angst og depresjon. Jeg klarer ikke helt å sette meg inn i det, men jeg tror jeg vil ha medisiner selv om jeg blir fraværende, sier Støren.