Nyheter

Splittet nasjon og upopulær president

Det er et mer splittet og desillusjonert USA enn på lenge som går til valg om litt over en uke.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Mellomvalg i USA er vanligvis en tøff runde for den sittende presidenten, og etter seks år er velgerne i ferd med å gå lei av Barack Obama og demokratene.­ Obama sliter med historisk lave popularitetstall på ned mot 40 prosent.

LES MER: Velger medier som ikke utfordrer

Velgertrøtthet

– I løpet av de siste 100 årene er det kun under Bill Clinton at presidentens parti har vunnet seter i Representantenes hus ved mellomvalget i andre presidentperiode. Velgertrøttheten er markant, og det ser ikke ut til å hjelpe Obama og demokratene noe særlig at økonomien er i jevn bedring, sier førstelektor Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen.

Han beskriver amerikanske velgere i 2014 som splittede og desillusjonerte, med svært liten tiltro til politikere og politiske institusjoner.

– Det er et sterkt polarisert USA som går til valg. Partiene er blitt mer enhetlige innad, og mer uforsonlige mot hverandre. Det finnes nesten ikke samarbeid og kompromissvilje over partigrensene, slik det var på sitt aller mest konstruktive under president Lyndon B. Johnson på 1960-tallet, påpeker Mjelde.

LES MER: Fattige har størst framtidstro

Tea Party

USA-eksperten sier at den ytterliggående Tea Party-bevegelsen – med sin kamp for lavere skatter, færre reguleringer og en mindre stat – har bidratt sterkt til den økte polariseringen ved å skyve det republikanske partiet et godt stykke til høyre.

– På nasjonalt nivå svekker USA sine muligheter når politikerne for det meste stemmer etter partilinjene og ikke finner sammen i kompromisser. Men USA er like mye et kontinent som et land, der mye av utviklingen skjer gjennom en mer konstruktiv politikk på delstatsnivå, påpeker Mjelde.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

Økt gap

En stor undersøkelse fra Pew Research bekrefter at republikanere og demokrater er mer delt lags ideologiske linjer – og at de partipolitiske antipatiene er dypere og mer omfattende – enn på noe annet tidspunkt de siste 20 årene:

Andelen amerikanske velgere på ytterfløyene – som enten er svært konservative eller svært politisk liberale over hele meningsspekteret – har doblet seg fra 10 prosent til 21 prosent de siste to tiårene.

Velgernes meninger faller mer ensidig sammen med partiene enn før, slik at den ideologiske overlappingen har minket kraftig. De bevegelige velgerne i midten er blitt langt færre.

I dag befinner 92 prosent av republikanerne seg ideologisk til høyre for den jevne demokrat, og tilsvarende er 94 prosent av demokratene til venstre for median-republikaneren.

Hele 36 prosent av republikanerne anser det demokratiske partiet «som en trussel mot nasjonens trivsel». Motsatt mener 27 prosent av demokratene at det republikanske partiet truer nasjonens velvære.

Mer enn hver tredje demokrat og republikaner har nå holdninger som over hele det ideologiske spekteret sammenfaller med moderpartiet. For ­demokratene har det vært en mer enn firedobling av denne andelen siden 1994.

Desillusjonert

USA-ekspert og pensjonert professor Ole O. Moen er bokaktuell i høst med USA. Supermakt i dyp demokratisk krise.

– Jeg har aldri før vært så desillusjonert på vegne av USA som jeg er nå. USA er en fantastisk nasjon med enormt mye godt i seg, men nå er de i ferd med å forskusle mulighetene til å bygge et bedre og mer rettferdig samfunn, sier Moen.

Han anklager republikanske politikere for å være mer opptatt av å skade Obama-regjeringen enn av nasjonens beste. Republikanernes massive angrep på føderale myndigheter og velferdsordninger, med skattekutt til de rike og mindre omfordeling, har ifølge Moen fremmet både politikerforakt og et mer lagdelt samfunn med flere tapere.

– De første 30 årene etter 2. verdenskrig var USA preget av en bevisst omfordelingspolitikk, men siden 1975 har fordelingen av ressursene blitt mindre og mindre spredd, sier Moen.

Rike øker. Nå legger de øverste 10 prosentene av befolkningen beslag på over halvparten av de samlede inntektene. Den øverste prosenten alene tar 22,5 prosent. Nesten 90 prosent av formuen er samlet på hendene til 20 prosent av befolkningen.

Så skulle man den fattige delen av befolkningen ville mobilisere for å påvirke ved valg, men trolig vil knapt fire av ti amerikanere stemme 4. november. Frammøteprosenten har ligget nokså jevnt på dette lave nivået de siste 40 årene.

Må mobilisere

Flere grupper blant det demokratiske partiets kjernevelgere – enslige kvinner, unge og ikke-hvite velgere – holder seg i sterk grad borte fra valgurnene, spesielt i mellomvalg.

– For demokratene er det helt avgjørende å få opp valgdeltakelsen. Uten en massiv mobilisering, spesielt blant svarte velgere, har ikke demokratene noen sjanse til å beholde sitt knappe, men avgjørende flertall i Senatet, sier USA-ekspert Ole O. Moen.

Han kritiserer det republikanske partiet for å gjøre det mer krevende å registrere seg og få ID-kort til valg i mange delstater, ettersom de minst ressurssterke velgergruppene i overveiende grad stemmer på demokratene. Republikanerne har også vært flinke til å endre valggrensene slik at færre av partiets stemmer blir «bortkastet».

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter