Snakk som en humanetiker

Nordmenn synes gjerne at tro er en privatsak. Denne holdningen gjør gjerne livet litt mindre komplisert for religiøse mennesker, siden folk ikke bryr seg om hva de tror på så lenge de ikke prakker det på dem. Men den kan også lage krøll dersom du har religiøse behov som ikke kan legges igjen hjemme. Det blir fort debatt av hodeplagg, bønnetider og spesielle matbehov.

Så hvordan skal du være religiøs i det offentlige rom? Jeg har to tips:

Det første er at du lærer deg å argumentere humanetisk. Ikke slik at du blir humanetiker (med mindre du vil selv), men slik at du henter argumenter for moralen og etikken i mennesket selv. I Norge kommer du nemlig sjelden særlig langt med å argumentere med hva religiøse tekster sier, mens du kan møte stor forståelse om du begrunner dine religiøse behov med at du vil «værra deg sjæl». Dessuten drukner nok dine særheter i majoritetsbefolkningens selvrealiseringsprosjekter.