Når selv en slank mor er for tjukk

Det hadde seg sånn, her en dag, at jeg var «reservemor» for en førsteklassing, mitt barnebarn – det skulle feires bursdag. Jeg ruslet av gårde med et par fulle bokser med sjokoladekake; den skulle avspises ved anledningen. Trodde jeg. En time senere var kakene med hjem igjen - jeg hadde, ble jeg fortalt, åpenbart ikke forstått skolens null-sukker-politikk, som foreldrene hadde vedtatt på oppfordring fra klassens lærere.

LES OGSÅ: Eliteløper lei av treningsmas

Stormer videre

Hva er dette? tenkte jeg og gikk til forskningen. Det skal innrømmes: Når løssalgspressen bringer til torgs at «nyere forskning viser», er jeg ikke den første på kroken. Når forskningen stemmer med rimelig godt «bondevett», derimot, er jeg med. Sukker, som har vært fast ingrediens i bakerverk siden det bredte seg fra Sør- og Øst-Asia for tusen år siden ...?

Ganske riktig. Professor Kim Fleischer Michaelsen sier i en innhentet artikkel i Weekendavisen at «det omseggripende sukkerforbud hviler på falsk grunnlag og er direkte skadelig. Men foreldre, lærere og pedagoger lar seg ikke stanse av sakkunnskap. De stormer videre, alle i beste mening». Og legger til: «Når man ikke skal spise for mye sukker, er det fordi det skal være plass til riktig mat også.» Og mer: «Forbud skaper interesse, når barna først får søtt, spiser de så de blir kvalme».

LES OGSÅ: – Mange husker ikke lenger hva de liker

Hang til hysteri

Vi har hang til hysteri. Særlig når vi mister synet for balanse og dermed meningen med forbudene rundt oss. For det er jo sykt. Mantraet er: «Du skal forandre ditt liv». Må jeg det? Foreldre, forteller terapeuter, tror at mat er medisin, som kan redde barn fra fedme, dumhet, angst, depresjon og tidlig død. Mens førende eksperter advarer mot stramme spiseregler og forbud. Nå går det ut over barna.

Spiseforstyrrelsesterapeuten Pernille Ungermann er av dem som møter barna i terapi. Hun er, som hun sier, sterkt bekymret. Ungermann forteller sine klienters slanke mødre at de nå må ta seg sammen, vende blikket innover og erkjenne at det er de som har et forstyrret forhold til mat. De må for all del slutte å snakke om mat, kurer, mosjon, vekt og usunne ting med barna. For de skjønner det ikke.

LES OGSÅ: 'Kvinner vil føle seg sexy'

Uten rødvin?

Ungermann sier: «Pikene kommer fra hjem med ekstremt og nærmest religiøst forhold til mat og mosjon. Stramme regler er roten til alt ondt. Så skal familien på slankekur, så skal de løpe sammen fem ganger om uken, ikke spise sukker i et år, ikke røre kullhydrater. De kommer fra hjem hvor mor kikker seg selv i speilet og sier at hun er for tjukk. Barn er små speil og kopierer sine foreldre – både når det gjelder hva de sier, men mest av hva de gjør».

Hun tar på alle vis bladet fra munnen og sier: «Det er ikke mat som dreper, men alkohol og røyk. Gad vite om den slanke mor går i selskap uten å røre rødvinen?»

LES OGSÅ: Du blir det du gjør

Frisk eller slank

Vi har til alle tider forholdt oss til ordet «askese», klosterlivets regler og kollektive treningsprogrammer er et eksempel. Men her er ikke poenget å bli frisk eller slank, det er å få klarhet i tanken slik at Gud eller «det sanne» har et «renere» sted å bo.

Vi har løpt og klatret, også, i manns minne. Da Olympiaden var ny, var det en kamp for guder – ånd, idé og muskler. Paulus snudde det riktignok når han sier: «De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner.»

Men det duger.

Alt med måte

Så sitter vi der, altså, med våre spiseforstyrrelser og vårt treningshysteri fordi vi glemmer den selverkjennelsen som preger en filosofisk og religiøs himmeljakt, vi klarer ikke å sette spørsmålstegn ved målet for våre bevegelser og handlemåter. Finner ikke den gode balansen som fører til liv. Og tomhet blir hysteri.

Når en liten tass sitter og piller de små, hvite prikkene ut av pølsa fordi mor sier det er usunt, er vi langt ute. Lenger enn vi tror. For mye sukker er ikke topp, ikke fett heller. Men det er et stykke derfra til det gode ordet «skjørlevned».

Jeg merket meg én gang en ernæringsfysiolog som ble bedt om å rangere helsefaren ved blant annet mat, mosjon, alkohol og røyk. «Det er underlig at det er jeg som sier det, sa hun – «men mat har minst betydning for god eller dårlig helse, det kommer nederst.»

Men det er det vi snakker mest om.