Nyheter

‘Må følge britisk skatteeksempel’

– Linken mellom tomme statskasser og store selskaper som unndrar seg beskatning, har blitt veldig tydelig, mener Marianne Marthinsen (Ap).

– Jeg vil tippe at hvis vi kom denne problematikken til livs, kunne vi hatt lavere personskatt i Norge enn vi har i dag, sier Marthinsen, som er nestleder i finanskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Hun synes funnene i en ny undersøkelse av skatteoppførselen til de 100 største selskapene på London-børsen, er svært interessante.

– Eksempelet der viser at et såpass enkelt tiltak som å kreve åpenhet om hvor selskaper har datterselskaper, gir store inntekter til statskassen. Dette bør være et alvorlig push i debatten om hvilken åpenhet Norge krever av selskaper og hvordan vi går videre med lovverk, sier hun.

LES SAKEN: Starbucks betalte ikke skatt - ble presset av aktivister

Krever skjerping. Hun krever at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i nær framtid med oppfølging av de norske reglene for rapportering fra selskaper som ble fastsatt i desember i fjor. Disse reglene gjelder bare for selskaper som driver utvinning av olje, gass, mineraler og skog. Slike selskaper må oppgi alle datterselskaper, også i skatteparadiser. De norske reglene krever ikke at utvinningsselskapene oppgir regnskapstall for typiske skatteparadiser, bare der de driver utvinning.

– Skal poenget med disse reglene være å ha et effektivt redskap mot skatteunndragelse og skatteunngåelse, må man rapportere for hele selskapsstrukturen, også underliggende funksjoner, for det er gjerne den type selskaper som ligger i skatteparadiser.

Rapporten Vårt Land omtalte i onsdag viser at store selskaper på London-børsen trappet ned bruken av skatteparadiser da de måtte oppgi alle sine datterselskaper, også i skatteparadiser. Året etter betalte selskapene 3,7 prosent mer i skatt. For et typisk selskap med inntekter på 6 milliarder kroner, ga det 200 millioner kroner mer i den britiske statskassen.

– Linken mellom tomme statskasser og store selskaper som unndrar seg beskatning, har blitt veldig tydelig. Den omdømmemessige risikoen ved å bruke skatteparadiser er større nå for selskapene enn den kanskje har vært før, sier Marthinsen.

Marthinsen understreker at regjeringen er nødt til å komme tilbake til Stortinget med mer.

– Jeg har sett illevarslende uttalelser fra politisk ledelse i Finansdepartementet der man viser til at man vil evaluere loven etter tre år. Men her har Stortinget vært veldig tydelige på at hensikten med reglene også skal være å motvirke skatteunndragelse. Regjeringen ble pålagt å komme tilbake til Stortinget med hvordan dette skal løses, sier hun.

Truer betalingsviljen. Nestlederen for finanskomiteen understreker at det er ekstremt viktig at Norge er en pådriver også internasjonalt for prinsippet om at skatt skal betales der aktiviteten som gir inntekt faktisk skjer.

– Skatteplanlegging er ikke forbudt, og noe alle selskaper driver med. Et selskap flytter virksomheten sin for å få lavere skatt i et land som har lavere satser. Slik skattekonkurranse kommer vi alltid til å ha. Men utfordringen nå er at selskaper ikke flytter aktiviteten sin, men flytter profitten.

Marthinsen mener at slik flytting kan true viljen til å betale skatt.

– Vi snakker ikke bare om omdømmet til disse selskapene som betaler minimalt i skatt. Som politiker er jeg vel så opptatt av den generelle oppslutningen om selve skattesystemet. Hvis det er for mange som ikke bidrar, blir det til slutt vanskelig å få folk til å betale skatt.

Venter på evaluering. Høyres Svein Flåtten er mer kritisk til de britiske funnene og understreker at det kan være mye ved de britiske forholdene som ikke kan sammenlignes med norske.

– Dette kan godt være et innspill til den norske debatten. Men vi må heller ikke ha et regelverk som gjør det vanskelig for bedrifter å være internasjonale. Jeg synes at vi skal se først hvordan det regelverket vi har fått, virker.

– Trengs det bedre opplysninger om hvor mye Norge taper på at overskudd blir overført til skatteparadiser?

– Ja, jeg mener at dette hele tiden må ha oppmerksomhet fra myndighetene. Vårt regelverk nå omfatter en del av de næringene som er mest internasjonale. Det er viktig at vi ser hvordan dette fungerer og ikke bare forholder oss til amerikanske og britiske forskningsrapporter.

– Er du enig med Marianne Marthinsen i at det er viktig å holde på prinsippet om at virksomhet skal skattlegges der aktiviteten foregår?

– Marthinsen forenkler prinsippene. Det er ikke så enkelt i et konsern som har virksomhet mange steder å si akkurat hvor verdiene skapes. Jeg synes det er fornuftig at man i disse spørsmålene ikke løper skoene helt av seg. Dette dreier seg om arbeidsplasser og næringer som trenger forutsigbare rammevilkår, sier Flåtten.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter