– Representanter fra flere av misjonsorganisasjonene bidrar til en teologisk polarisering, sier professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen Bergen.
Professoren plasserer Espen Ottosen sitt innlegg på Vårt Land sine verdidebattsider, «MFs farvel til Bibelens autoritet», i en større historisk utvikling blant norske misjonsorganisasjoner. Informasjonssjefen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sparket med sitt innlegg i gang en livlig debatt om Menighetsfakultetets teologiske profil.
LES OGSÅ: – Menighetsfakultetet skifter kurs
Amerikansk fundamentalisme
– I løpet av 1960- og 1970 tallet var det en del i kretsen rundt misjonsorganisasjonene som lot seg inspirere av amerikansk biblisisme, eller fundamentalisme om du vil. En ny fløy kom til. Den skilte seg fra det vi konservative teologer i Norge hadde stått for, sier Jensen.
Nye aktører dukket opp og krevde en ny gjennomtenkning av skriftsynet, foreller professoren.
– Fra NLM til Det Vestlandske indremisjonsforbund, som i dag heter Indremisjonsforbundet, kom det flere publikasjoner. Den fløyen har blitt tydeligere og mer aggressive i tonen. De inntar en helt kompromissløs holdning, sier Jensen.
LES OGSÅ: – Menighetsfakultetet à la Ottosen fantes aldri
Hovedstrømmen usynliggjøres
– Norsk Luthersk Lekmannsmisjon (NLL) representerer en ytterfløy som forlot NLM på begynnelsen av 1960-tallet, ifølge professoren. NLL var blant de mest aktive i debatten om NLA Høgskolen sin teologiske profil som pågikk i Dagen mot slutten av 2013 og begynnelsen av 2014. Den debatten har klare likhetstrekk med MF-debatten som går nå, mener han.
NLA Høgskolen eies i dag av NLM og syv andre kristelige organisasjoner og trossamfunn.
De to debattene har til felles at det er fløyene som utfordrer hverandre, mener professoren. På verdidebattsidene i dagens Vårt Land skriver Jensen om hvordan dette gjør den brede strømmen i norsk teologi til et «ikke-alternativ».
LES OGSÅ: Forlater MF etter 15 år
Fløyformelen
– Grunnen til at jeg griper inn, er at Espen Ottosen med innlegget sitt virkelig kvesser knivene og spissformulerer seg voldsomt. Det leser jeg som støtte til den nevnte polarisering. Formelen blir følgende: Man henter fram storsleggen og de store slagordene, undergraver tilliten til MF og andre man er kritisk til, og blir selv det eneste legitime alternativet, sier Jensen.
Han er overrasket over at informasjonssjefen i NLM, «en organisasjon med masse medlemmer som ikke kan settes på formel», går så hardt ut. Men mønsteret kan man fint finne igjen i for eksempel frikirken Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), mener professoren.
– Det er en relativt marginal gruppe, med omlag 3.500 medlemmer. Men de gjør en god del av seg. Prest i DELK i Bergen, Jan Bygstad, bruker samme formel i sin bok Overgitt til Herrens Ord fra 2001. MF kritiseres og han knytter så seg selv til «det gamle MF».
LES OGSÅ: Er MF blitt utvannet?
I onsdagens Vårt Land hevdet Jensen og MF-professor Harald Hegstad at «det gamle MF» som Ottosen med flere snakker om, aldri fantes. I innlegget i dagens avis bruker han den gamle MF-kjempen Leiv Aalen for å illustrere dette.
Oppgjør
«Det som imidlertid umiddelbart må være klart er at han passer dårlig inn i det enkle to-posisjoners skjema som vi i dag møter hos flere av dem Leiv Aalen uten å blunke ville kalt ‘biblisister’ eller ‘fundamentalister’», skriver Jensen.
– I stedet for Aalen kunne jeg for den saks skyld brukt skikkelser som Ole Hallesby, Sigurd Odland, eller Olaf Moe, sier professoren.
LES OGSÅ: Teologisk fakultet: – Velkommen etter, MF
MF har utviklet seg, men «norske fagteologer flest følger i hovedsak de samme prinsipper når det gjelder forholdet mellom historisk bibelforskning og systematisk teologi», som for eksempel Aalen gjorde, skriver Jensen.
– Når så noen ved hjelp av disse prinsippene kommer til en annen konklusjon enn Espen Ottosens egne, og han sier at de slik kaster vrak på Bibelens autoritet, så blir det lett villedende, sier Jensen.