Nyheter

– Menighetsfakultetet skifter kurs

Bedehusorganisasjonene er bekymret. De mener Menighetsfakultetet (MF) er i ferd med å endre sitt forhold til Bibelen.

Torsdag sist uke: Kjenningsmelodien til Dagsnytt 18 høres i anslagsvis 60.000 norske radioer. Programleder Tomm Kristiansen tar ordet:

«Bibelen har ikke lenger det siste ordet på Menighetsfakultetet. Det sier misjonsleder Espen Ottosen, som møter MFs rektor til teologisk debatt».

Deretter følger noe så sjeldent som en debatt om bibelsyn i beste sendetid i Norsk Rikskringkasting.

LES OGSÅ: MF doblet inntektene på ti år

Endret bibelsyn. Espen Ottosens sjef, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamdband (NLM) Øyvind Åsland, forklarer:

– Det har skjedd en veldig stor endring ved MF de siste 20 årene. I det siste har mange toneangivende teologer ved institusjonen avslørt et bibelsyn som jeg mener er ganske annerledes enn det vi ønsker å stå for, og som MF pleide å stå for.

Kan du være mer konkret?

– Rundt årtusenskiftet flagget Jan-Olav Henriksen støtte for likekjønnet ekteskap. Det ble behandlet i all offentlighet og markerte i mine øyne en endring i MFs ståsted. En annen sak er livets to utganger, den evige frelse eller den evige fortapelse. Der har i alle fall enkelte MF-røster vært altfor utydelige, sier Åsland.

Underkommunisert. NLM eier Fjellhaug internasjonale høyskole og er medeier i NLA-høyskolen. MF er hovedleverandør av prester til Den norske kirke mens dere ikke identifiserer dere med statskirken, men først og fremst med bedehus-Norge. Er det ikke litt freidig av dere å gå ut med en så kraftig kritikk?

Før så vi oss som en misjonsorganisasjon i Den norske kirke og vi identifiserte oss med den. På 2000-tallet gjorde hovedstyret om på det og distanserte seg fra statskirken i mye sterkere grad. Men mange av oss er medlemmer av kirken og har et sterkt lokalt engasjement både i misjonssambandsforeninger og i lokalmenighetene. MF påvirker Den norske kirke og vi bryr oss om det store bildet i kristen-Norge. MF har hatt stor støtte og tillit fra mange, og som Vårt Lands Åshild Mathisen påpekte sist uke, så har ikke endringene som har funnet sted blitt klart nok kommunisert utad, sier Åsland.

Kjærlighetsnøkkelen. Åsland får støtte fra generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Erik Furnes, som tegner opp det han ser som en utglidning i bibelsynet ved Menighetsfakultetet.

– Når du slutter å se hele Bibelen som Guds ord, som inspirert, vil du begynne å bli selektiv i hvilke tekster som er av Gud. I dag har kjærligheten blitt en slags nøkkel til å forstå ting. Når tekster ikke stemmer overens med bildet av en kjærlig Gud, toner du ned deres betydning, sier han.

Han mener en slik utvikling startet med synet på Det gamle testamentet, for så å smitte over på synet på Det nye testamentet.

– Det er veldig alvorlig, fordi det former en ny generasjon prester, sier Furnes, som tror dette kan føre til økt polarisering i kirken.

ImF er medeier i NLA-høyskolen. Generalsekretæren sier videre at ungdom som er «veldig grunnfestet og bevisste, ville jeg ikke vært så bekymret for å anbefale MF».

Ønsket utvikling. – MF har blitt mer mangfoldig og ikke ideologisk entydig, slik det var før, sier Normisjon-leder Svein Granerud.

Normisjon ble stiftet i 2001, da Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen slo seg sammen. Førstnevnte har historisk vært MFs kanskje viktigste støttespiller blant de kristelige organisasjonene og Normisjon er det fortsatt.

– Dette er bevisst politikk fra MFs side, som viser seg i for eksempel læreransettelser. Det kan være fint med mangfold, men da må folk som bruker MF ha en litt annen tilnærming til det man møter ved fakultetet.

På hvilken måte?

Man må foreta en vurdering av, og forholde seg til, de ulike teologene og fagmiljøene. Ved MF finnes det fortsatt mange med en teologisk profil som vi er glad for. Så er det andre som vi ikke er på linje med. Det ligger ingen konfrontasjon i det jeg sier, forklarer Granlund.

Overrasker og bekymrer. Jeffrey Huseby, generalsekretær i MF-støttespilleren Det norske misjonsselskap (NMS), er «overrasket og bekymret».

– MF står nærmere Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo enn før. Sommerens debatt har avdekket et stort teologisk mangfold ved MF og det teologiske tyngdepunktet har flyttet seg i liberal retning. Ettersom NMS har et samlivsetisk dokument der det slås fast at vi står på det tradisjonelle synet på ekteskap og samliv, kan man si at MF beveget seg bort fra NMS sitt ståsted, sier Huseby.

Han mener utviklingen ved MF har skjedd uten at det har blitt kommunisert utad, og lurer på om dette kan ha vært bevisst.

– Vi anbefaler selvsagt vår egen skole, Misjonshøyskolen, men MF er fortsatt en aktuell rekrutteringsarena. Rekruttering av medarbeidere handler om den enkelte søker, sier Huseby.

Vanskelig spørsmål. Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, har tidligere vært praktikumsrektor ved MF. Mens flertallet av biskopene er for likekjønnet ekteskap, tilhører han mindretallet som er imot. Mon tro hva han tenker om dagens MF?

– Det er en tematikk som er for stor og komplisert til at jeg ønsker å kommentere den, sier biskopen.

Kunne jeg sendt deg en e-post med noen spørsmål?

– Nei.

Rykker i hjerterota. – Hvorfor er dette så vanskelig, tidligere MF-professor og tidligere biskop i Agder, Olav Skjevesland?

– Fordi bildet er uklart. Folk er kanskje litt paffe. Jeg har snakket med mange sentrale kolleger som stod meg nær ved MF i gamle dager. De stusser og er usikre på hvor dette bærer hen, sier Skjeveland, som tilhører den mer konservative fløyen i kirken.

Han understreker at det er vanskelig å få 70 lærere til å gå i takt, men mener det handler om at elever og offentlighet må «møte en holdning til tingene». Med dette mener han en respektfull holdning til Bibelen som øverste norm.

– MF har et behov for å komme ut med en posisjonsmarkering, slik at det blir klarhet i deres posisjon i kirkebildet. Jeg leter etter teologisk klarhet, sier Skjevesland.

– Rykker det litt i hjerterota dette?

– Jeg tror faktisk det gjør det. Min posisjon er usikker. Jeg vil gjerne være lojal mot MF.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter