Michigan, 4. juli. 2011: Krigsveteranen Ernest Sims ber forbipasserende på gaten i byen Grand Rapids om en slant til bussen hjem. Istedenfor å komme hjem, havner Sims i kasjotten. Han har brutt den lokale loven mot tigging, og blir idømt en bot på 100 dollar, eller to dager i fengsel.
Grunnlovsstridig, fastslo appelldomstolen i Michigan, etter at Sims' sak ble tatt til retten. En anmodning om busspenger må anses som en ytringsrett, ifølge den føderale domstolen.
En tilsvarende sak har aldri blitt prøvd for norske domstoler.
LES OGSÅ: Tiggere: Vi blir ikke borte
Kan komme opp. Dersom lokalt bestemte tiggeforbud innføres i Norge, kan en slik sak i teorien komme opp også her.
– Ytringsfriheten er en relevant rettighet å vurdere i forbindelse med tiggelovgivningen, sier Kristin Høgdahl, leder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI).
– Vi ser eksempler fra andre land hvor domstolen anser et totalforbud, eller noe som i praksis tilsvarer et totalforbud, å være i strid med retten til ytringsfrihet. Det er sannsynlig at en internasjonal instans kan komme til samme konklusjon.
LES OGSÅ: Frp-politiker tror Oslo-tiggerne vil forlate landet dersom hovedstaden forbyr tigging
Menneskerettsvern. Vi bør ikke forhaste oss med å forby tigging, mener Høgdahl. Hun peker på at et tiggeforbud vil kunne komme i konflikt med en rekke andre rettigheter.
– I denne saken er det viktig at vi tar oss tid til å spørre: Hvilke sider ved menneskerettsvernet er berører dette? Det kommer stadig nye vinklinger og aspekter til, som vil bli avgjørende for hvordan vi skal forstå dette i framtiden.
I dag finnes ingen avklart internasjonal rettspraksis på feltet, men spørsmål om tiggeforbud skaper behov for avklaring av relevante rettigheter. Mange ser tiggeforbud som kriminalisering av fattigdom, noe som fordrer nærmere avveining.
LES OGSÅ: Kjærlighet i tiggernes tid
Tigging ingen ytring. Advokat Kyrre Eggen, en av Norges fremste juridiske eksperter på ytringsfrihet, tror ikke tigging kan ses som grunnlovsstridig i et ytringsfrihetsperspektiv.
– Jeg tror synspunktet om at tigging er en ytring er «far fetched» i norsk rett. Det er en grense mellom ytringer og andre handlinger og det er kun ytringer som faller inn under det særlige vernet som gjelder ytringsfrihet, sier Eggen.
Selv om enkelte handlinger unntaksvis kan sies å være en ytring, for eksempel i form av unnlatelseshandlingen sultestreik, kan det å tigge etter mitt syn vanskelig sies å være en meningsbærende ytring som nyter noen ytringsfrihetsmessig beskyttelse.
– Hadde det vært annerledes, kunne man hevde at nærmest enhver handling hadde med ytringsfrihet å gjøre, som for eksempel å ruse seg eller å bryte fartsgrensene med bil, sier advokaten.
LES OGSÅ: Ærlighet i tiggernes tid
Andre rettigheter. NI-leder Høgdahl er enig i at spørsmålet om ytringsfrihet sannsynligvis ikke får samme utslag her som i USA. Imidlertid kan et tiggeforbud være i strid med et annet forbud: Forbudet mot diskriminering.
– Diskrimineringsperspektivet reiser en rekke spørsmål: Hva er tigging? Tigger man når man ber om penger til bussen, eller sitter og rekker ut hånda? Mens å selge blader er greit? Hva med bøssebærere? Her bør man være sikker på at man ikke rammer tilreisende rom spesielt, sier Høgdahl, som understreker at det er en vanskelig avgrensning, som kan slå skeivt ut.
Spesielt problematisk er det at kommunene skal håndheve forbudet.
– Det er ganske problematisk å delegere en innskrenkning av folks menneskerettigheter. som er såpass tungtveiende og inngripende, til kommuner. Det kan fort lede til ulik praksis og forskjellsbehandling, sier Høgdahl.
Hun påpeker at staten har ansvaret for menneskerettighetene. Å gjøre tiggeforbud til et kommunalt ansvar er å fraskrive seg ansvaret, mener hun.
Nasjonalt institutt for menneskerettigheter ønsket å uttale seg i forbindelse med forslaget om lovendring, men den korte høringsfristen gjorde tiden for knapp.