Fryser kontoene til Putins nære rådgivere

USA og EU straffer Russland for å ha brutt folkeretten med sin militære inngripen på Krim. Den ukrainske halvøya ber nå formelt om å bli russisk.

Russlands inngripen på Krim er møtt med vestlig fordømmelse, og mandag kom de formelle reaksjonene.

21 personer i Russland og på Krim-halvøya blir ilagt reiserestriksjoner og får kontoer sperret i Europa, ifølge Litauens utenriksminister. 13 av dem som straffes er russere, men navnene er ennå ikke kunngjort. Dessuten kan det planlagte toppmøtet mellom EU og Russland i juni bli avlyst.

Samtidig innfører USA sanksjoner mot elleve russiske og ukrainske ledere som har vært involvert i intervensjonen på Krim. To av de nærmeste rådgiverne til Russlands president Vladimir Putin er på lista, hvor i tillegg Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj figurerer.

Også Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin og Krims statsminister Sergej Aksionov vil bli ilagt reiserestriksjoner og få sine eventuelle verdier i USA sperret.

Utenriksminister Børge Brende (H) har tidligere varslet at Norge i utgangspunktet vil forholde seg til det EU gjør overfor Russland.

Dreier mot Russland. De prorussiske myndighetene på Krim vedtok mandag formelt løsrivelse fra Ukraina og et ønske om å slutte seg til Russland. Det var høyst ventet etter at et overveldende flertall av befolkningen sa ja til dette i helgens folkeavstemning.

Russland ga i helgen signaler om en viss nedtrapping ved å inngå en våpenhvile med Ukraina på Krim fram til 21. mars, oppheve beleiringen av ukrainske militærbaser og åpne for flere OSSE-observatører i landet.

Flere svar på hvordan Russland nå vil forholde seg, vil trolig komme i Putins tale til nasjonalforsamlingen tirsdag. Forsamlingen, også opposisjonspartiene, stiller seg i overveldende grad lojalt bak Putins politikk.

På Krim ble mandag all ukrainsk eiendom nasjonalisert, og ifølge myndighetene vil ukrainske militærstyrker på halvøya vil bli oppløst. Krim vil innføre Moskva-tid 30. mars og endre valuta til russiske rubler i begynnelsen av april.

Vesten og Ukraina står fast på at Krim er en del av Ukraina. De kaller folkeavstemningen ulovlig og anerkjenner den ikke. EU skal være klar til å undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med overgangsstyret i Ukraina fredag.

– Vil ikke ha Krim. Selv om alt nå ligger til rette for at Krim kan slutte seg til Russland, tror Ukraina-forskere at russiske myndigheter helst vil at Krim forblir ukrainsk.

– For det første unngår Russland massive protester internasjonalt og sanksjoner og boikott. En annen fordel er at hvis Krim stadig er en del av Ukraina, kan Russland bruke det til å blande seg inn i ukrainsk politikk, sier senioranalytiker Peter Munk Jensen ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) til Ritzau.

Han tror anmodningen fra Krim om innlemmelse i Russland vil bli liggende en stund i landets nasjonalforsamling, før Putin vil bruke den i forhandlinger om Ukraina.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse, sa NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NTB søndag.

– Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier han.

At Krims økonomi vil være avhengig av mye russisk hjelp, fare for et voldelig tataropprør på Krim, kan også peke i retning av at Russland ikke ønsker full annektering.