Hva gjør kristne når de tror?

«Når jeg spør dere om kristendommen får jeg bare mange tanker om hva dere tenker og mener. Det er spennende å høre – og for meg er det mange fremmede tanker. Men når jeg spør om hva de gjør når de tror, får jeg nærmest en forståelse av at det er tanken som er viktig mens hva vi gjør ikke er så viktig. Blir folk kristne bare de mener de riktige tingene om Gud? Når jeg blir spurt om hva det er å være hindu så forteller jeg om livet mitt. Om hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør. Tanken min er selvsagt viktig men det er ikke det som gjør meg til hindu.»

Nå har jeg sant å si hørt mange ulike beskrivelser av det å være hindu fra hinduer, men spørsmålet fra min samtalepartner er verdt å stanse ved.

Dagens tekst regnes for å være fra et av de yngste brevene i Det nye testamente. Adressen er en frue og hennes mange barn. Det er en kjent måte å tiltale en menighet(frue) og alle de troende på. Brevskriveren viser til det ene budet vi har fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre. Kjærlighet er mye mer enn å tenke velmente tanker om hverandre – selv om det i og for seg også er bra. Å elske utfordrer oss til å gjøre det gode for den andre. Kjærligheten søker det konkrete og erfarbare. De gode ordene, den gode berøringen, det som bygger opp og bidrar for det gode livet.