Tvil
Det blir stadig mer feil å si Statskirken. For den norske kirke har endret tilhørighet til staten, og tar nå mål av seg til å være en Folkekirke, mer enn en Statskirke (som heller aldri har vært dens navn). I den forbindelse har det vært engstelse og uro både her og der.
I et intervju på radioen var det en som ga uttrykk for bekymring, for hvor skulle nå de gjøre av seg som slet med tvil? Det lå for så vidt tykt utenpå det han sa, at han nok hadde liten tro på at kirken ville ønske dem velkommen som strevde med slikt… Ja, hva skal man svare til slikt? Vi kan jo for eksempel lese dagens vers.
Det er en nydelig scene, Jesu tilbedende venner, som får med seg et storslått oppdrag og et fantastisk løfte, før evangeliet rett og slett er slutt. Det er bare et ørlite skurr i alt det vakre og fine, en aldri så liten merkelighet som redaktøren ikke helt kan ha fått med seg. For det står da vitterlig svart på hvitt i vers 17 at «noen tvilte.» Ja, tenk det du!
I høytidens stund, når bare de helt rene av hjertet, bare de siste dagers hellige er igjen, og selve OPPDRAGET gis ut, så har det da sannelig sneket seg inn noen som kneler der på dette fjellet, kanskje med lukkede øyne og fromme ansikter til og med, men inni seg så TVILER de faktisk! –Er de frekke?
Bestill abonnement her
KJØP
