Den fine følelsen
Det var en gang en liten, rødkinnet gutt fra Betlehem. Noen ganger fikk han være med de store brødrene sine når de var ute og passet sauene om natten. Når han lå og kikket opp på de store, blanke stjernene, fikk han en sånn fin følelse inni seg. Så fin at han ikke visste hvordan han kunne fortelle om den.
Det lærte han siden. Da gutten ble stor, ble han en berømt dikter, og til slutt konge i landet. Han flyttet inn på slottet sitt i Jerusalem, og der gikk han ofte opp på det flate taket og så seg om.
En kveld han var der, fant han på noe veldig dumt. Fortellingen om det kong David gjorde med Batseba og mannen hennes, må vi ta en annen gang. Men den lærer oss hvor galt det kan gå når et menneske føler seg fryktelig stor og ser ned på andre. Siden diktet David en angresang om det.
Kanskje var det tunge, mørke skyer den kvelden. Men en natt han gikk opp på taket, var det stjerneklart. Stjernene var akkurat like store og blanke som hjemme i Betlehem. Da fikk David den fine følelsen igjen. Og så diktet han denne sangen til Gud:
Bestill abonnement her
KJØP
