Eierskapsmelding

At vi mennesker hører til hos Gud; skapt, kjent og elsket, alltid. Det er sterkt og veldig fint. Jeg opplever at jeg hører til hos Gud og at Gud hører til i mitt liv og her på jorda.

Baksiden av de sterke ordene om tilhørighet for noen, er spørsmålet om de andre. «Dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer», sier Jesus til jødene som flokker seg rundt ham på Tempelplassen. De hørte ikke til, fordi de ikke trodde på ham. Eller: De trodde ikke på ham, fordi de ikke hørte til. Hva kom først? «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»

Det er vel og bra. Men hva med de andre? Så mange jeg kjenner og er glad i, er blant dem. Det er så mange ulike grunner for at mennesker ikke hører til. For at de ikke følger Jesus. Vi som kaller oss kristne er kalt til å dele tro og fortelle om Jesus på en måte som gjør at andre ønsker å høre til. Men jeg har møtt mange som synes det er for vanskelig å tro, for umulig å bygge livet sitt på en åpenbaring de ikke opplever virkelig. De har søkt å tro, bedt om en tro, men ikke funnet den. Eller de er oppgitt over hvordan vi kristne behandler hverandre - og folk utenfra. Eller de er Guds brente barn, med vonde egne erfaringer fra kristne fellesskap.