Hun drømte at Gud var død

For «det var dyrtid i landet, næringslivet lå nede og skattene ble mer trykkende, avlingen ble dårligere og dårligere år for år, og til slutt var det ikke annet å vente enn armod og elendighet». Den stakkars mannen sa flere ganger at han ønsket å gjøre en slutt på det hele.

Kona visste ikke hvordan hun skulle få livsmotet tilbake i mannen sin. Men en dag sto hun opp nedstemt og trist. Mannen var vant til at hun alltid prøvde å holde motet oppe, så han ga seg ikke før han fikk vite grunnen. Hun var trist fordi hun hadde drømt at Gud var død.

Nå var det mannen som måtte trøste: «Vet du ikke at Gud aldri kan dø!» Da strålte kona opp og sa: «Når Gud ennå lever, hvorfor skal vi ikke da tro og stole på ham?» H. C Andersen forteller at det da var som en hinne falt fra mannens øyne. Hvordan kunne han være nedtrykt når den gode Gud levde?