Gjest på jorda
Vi i Norden er visst på verdstoppen når det gjeld å bu!
Store summar blir brukte på oppussing og innreiing; vi kjøper hyllemetervis med interiørblad; skiftar kjøken og snikrar terrassar; møblerer i takt med skiftande trendar og fornyar med tapet og tekstil når det ikkje er fleire vegger som kan flyttast. Alle er ikkje samde om kva som tar seg best ut, men velstanden lyser mot oss dei fleste stader i landet; påkosta fasadar og velstelte hagar. Vi likar det slik og kan oftast betala prisen. Vi brukar mykje tid og merksemd på å bu oss inn i gode hus og hytter; vi investerer i eigedom for oss og etterkomarane vår, og vi tryggjer det vi eig, med vedlikehald, forsikring og vaktselskap.
«Eg er ein gjest på jorda», seier salmediktaren i dagens bibelord. Det er ei nyttig påminning for oss bufaste. Vi skal bryta opp ein dag og lyt setja att etter oss alt vi har samla av eigedom som vi har stelt med og brukt tid, krefter og pengar på. Når vi tenkjer etter, låner vi berre plass og tid på jorda, vi er forvaltarar i ei større hushaldning enn vår eiga. Det trengst visdom for å vera ein trufast hushaldar og ein varsam gjest på jorda.
Salmediktaren hentar råd i Guds ord. Han grundar på dei, støttar seg på dei, lit på dei.
Bestill abonnement her
KJØP