Da ordet ble født

Gud visste hvordan han skulle frelse oss. Men det var ikke noe lettvint løsning. Når vi leser i Gamle Testamentet om da Patriarken Isak skulle ofre sin eneste sønn, ser vi billede på hva som skjedde da Herren ofret sin sønn for våre synder. Gud ville vise oss hva det kostet ham og hvor inderlig høyt han elsker oss. Jesus ble født av Jomfru Maria. Han måtte tale vårt språk, han måtte bli som oss, ellers kunne han aldri forklare sin frelse og sin kjærlighet til oss. Joh 1,14· «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Over alt ser vi spor etter Jesus. De startet i Israel. Langs veien der han gikk lå det igjen forlatte krykker, forlatte bandasjer, senger som de lamme hadde lagt i og jublende mennesker som for første gang så sine barn og familier med friske øyne. De spedalske som måtte holde seg for seg selv på grunn av smittefaren, ble lykkelig forenet med sine familier og viste frem sin rene og friske hud. De besatte satt fredfullt og lyttet til Jesu livgivende ord med troende og tilgitte hjerter. Dette er det vi feirer i Julen. For sporene etter Jesus er også i vårt land. Vi ser dem i alle kirker og bedehus. I oppreiste menneskeliv, i lykkelige og håpefulle hjerter. Ja, hele vårt land ble oppreist fra hedenskap og fattigdom på grunn av Jesus ord. Jesus lever, ordet hans gir liv og frelse.