Gir jegere 700 kroner i skuddpremie per truet sel

Kjevene til steinkobbene skal tørrsaltes godt før de legges i egnet plastemballasje. For hver kjeve som sendes inn, kan jegere kreve 700 kroner i skuddpremie fra Tana kommune. Bakgrunnen for skuddpremieordningen er at selen spiser torsk, som også er rødlistet. Men mens steinkobbene setter til livs 300 tonn torsk i året, står fritidsfisket alene for 10.000 tonn.

Plage for lokalbefolkningen. – Bakgrunnen for skuddpremieordningen er at selen er en plage for folk. Den har en parasitt som kan forringe kvaliteten på torsken, og den vandrer oppover i lakseelvene og skremmer bort laksen, sier Jon Egil Nilsen, leder i Bivdi – Sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon. Han mener kystsel som steinkobbe og havert er med på å holde kysttorskebestanden nede. Og ifølge lokalbefolkningen i kommuner som Tana og Porsanger er selen langt mer flertallig enn hva forskerne hevder.

– Men det er vanskelig å bli hørt, sier Nilsen.

Redusert bestand. Under telling av steinkobbe i 2003 til 2006 ble det registrert 6.700 dyr. Til sammenligning ble 7.500 dyr registrert i 1996 til 1999. Steinkobbene er utpregede flokkdyr og holder seg stort sett i flokkens område. Det er derfor stor forskjell på hvor sårbare de ulike bestandene er, men ifølge Havforskningsinstituttet er uttaket av dyr større enn hva enkelte av populasjonene klarer å bygge opp igjen.

Uglesett rovdyr. Ifølge professor Karl Inne Ugland ved universitetet i Oslo er det sterkt overdrevet hvor mye steinkobben ødelegger for fiskenæringen. Han har imidlertid stor forståelse for at bestanden enkelte steder er så stor at den er til plage for fiskere.

– Dette er en konflikt mellom miljøvernere og fiskere. Steinkobben har alltid vært uglesett og har i perioder blitt slaktet ned, forteller Ugland.

Han mener dagens beskatning på steinkobbe ikke er en fare for bestanden, men skulle gjerne sett at man ble enige om hvor store de ulike, lokale bestandene bør være.

– Vi må ha en bestand som er biologisk forsvarlig. Men hvor mange sel vi vil ha de ulike stedene må vi debattere. Uansett må ikke steinkobben få skylden for nedgangen i de sårbare torskebestandene. Det har blant annet vært mye snakk om den minkende bestanden av skagerraktorsk, men den nedgangen skyldes fiske og klimatiske sykluser, sier Ugland.

– Hvilke konsekvenser kan dagens beskatning føre til?

– Helt lokalt er det mulig å fjerne all sel fra en holme, og da vil bestandene av torskefisk rundt akkurat den holmen vokse. Men det er vanskelig å svare på hvilken konsekvens det kan få for hele næringskjeden dersom det jaktes for intenst.

Sportsfiske tar mer. Havforskningsinstituttet har nylig gjort beregninger av blant annet steinkobbens totale konsum av fisk. Resultatene viser at steinkobben setter til livs rundt 13.000 tonn fisk årlig. Konsumet av torsk ble beregnet til rundt 300 tonn. Til sammenligning er det anslått at turist- og fritidsfisket av torsk utgjør 10.000 tonn hvert år. Kommersielt fiske i norske havområder var i fjor på over 2,4 millioner tonn, ifølge Fiskeridirektoratet.

Rødlistet i 2006. Rødlisten 2010 er ennå ikke blitt publisert, men i følge den gjeldende Rødlisten fra 2006 er steinkobber definert som sårbare. Kategorien indikerer at det er 10 prosent sannsynlighet for at arten forsvinner fra norske områder innen 100 år dersom nåværende beskatning vedvarer. Likevel har Fiskeridepartementet siden 2003 fastsatt kvoter som er høyere enn anbefalingene fra Havforskningsinstituttet. I tillegg er det ikke usannsynlig at ulovlig felling skjer, og det er heller ikke sjelden at selene setter seg fast og drukner i fiskeredskaper. Foreløpige analyser fra Havforskningsinstituttet anslår at det årlig drukner mellom 300 og 500 steinkobber i garn langs kysten. Det er særlig bunngarn som brukes i fiske etter torsk og breiflabb, som selene lett setter seg fast i.

Lokal VS. nasjonal. Fra i år er det fylkeskommunene som gir fellingstillatelser for kystsel som steinkobbe og havert. Sondre Båtstrand, talsperson i Miljøpartiet de grønne, frykter dette kan få alvorlige konsekvenser for steinkobben, fordi lavere styringsnivåer kan komme til å ta mer hensyn til lokale fiskeriinteresser enn hva det er rom for ifølge nasjonale retningslinjer.

– Staten må ha en tyngre rolle, og må lytte mer til havforskernes anbefalinger. Miljøvernminister Erik Solheim har sendt postkort til ordførerne om naturmangfoldsåret 2010. Norge er også pådrivere for at andre land skal verne om sine utsatte arter. Da er det bevisstløst at vi selv har skuddpremie på en rødlistet art, mener Båtstrand. Han mener steinkobben må betale dyrt for fiskerinæringens interesser.

– Miljøpartiet de grønne er ikke i mot jakt som sådan. Men vi må se på hvilke arter som lar seg beskatte uten at det går utover levedyktigheten. Sel spiser fisk, selvsagt må de jo også spise. Men det må være plass til flere rovdyr enn bare mennesker, sier Båtstrand.