En merkedag

Gud er et «evig presens». Hans navn er «Jeg er». Likevel står det noe om tidens fylde og spesielle dager. Merkedager i Guds almanakk. En slik dag leser vi om i dagens bibelord: «På den dagen skal jeg bønnhøre deg.» Jeg tror at Gud hører oss alle dager og at hans oppmerksomhet alltid er vendt mot oss. Men likevel synes det å være spesielle dager da alt kommer sammen og setter i gang en dominobevegelse av gode ting. Det første som skjer er at «Gud vil bønnhøre himmelen». Er det Jesu bønner som skal besvares? Er det andre der som ber for oss? Dernest skal «himmelen bønnhøre jorden». Alle bønnene som uavbrutt stiger mot det evige er tatt vare på. Den svake hvisken, det fortvilte ropet og den desperate lengselen møter gjensvar. Så skal «jorden bønnhøre kornet, vinen og oljen.» Ropet fra naturen besvares med modning, vekst og overflod. Og så skal kornet, vinen og oljen bønnhøre og lege. Hungeren, tørsten og manglene skal mettes med en forutsigbar og evig trofasthet. Det skal komme en dag, lover Gud der troløshet blir besvart med nåde, en dag da krigsvåpnene skal brytes i stykker og erstattes med barmhjertighet, rettferd og rett. «På den dagen skal tapte vingårder bli til en håpets port.» Det gir gjenklang i hjertet: Guds dag kommer, profeten bringer håp om en bedre verden.