Mislykkede returtiltak

Rapporten fra NTNU, som er laget på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, viser at den nøkterne standarden på mottakene gjør at avviste asylsøkere heller flytter andre steder. Ved hjelp av nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet velger de å leve utenfor systemet, slår rapporten fast.

Bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne bor i de to ventemottakene på Lier og Fagerli som ble opprettet etter forslag fra SV. I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000–15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av rapporten.

Mot sin hensikt. Forskerne bak rapporten gir ikke mye anerkjennelse til de få, returfremmende tiltakene som gjennomføres på ventemottakene. Det store flertallet av beboerne har ingen organiserte programmer å delta i. De fleste negative prosesser vi kjenner fra ordinære mottak blir forsterket i ventemottakene, heter det.

Minimumsnivået på aktivitetene, kantinedrift og sterkt reduserte økonomiske utbetalinger er ønsket for å presse beboerne til retur. Men denne strategien virker mot sin hensikt, mener de fleste av de 70 som er intervjuet i forbindelse med rapporten. «Den bidrar til at beboere gror fast ved mottaket».

«Dette er farlig» Og blant beboerne er det mange som har endt opp i kriminalitet, narkotikamisbruk, alkoholmisbruk og psykiske problemer. Dette er flere av beboerne veldig opptatt av å formidle til forskerne. En 41 år gammel mann fra Etiopia siteres i rapporten på at de som har vært ved mottaket i mer enn et år blir «ubrukelige» – også når de kommer til sitt eget land.

«De er ødelagt. Derfor bør Norge forkorte tiden menneskene er på disse stedene. Når folk ikke vet hvor lenge de skal være her blir de gale. Dette er farlig. Også for andre mennesker. Å holde folk her er farlig og ikke bra. Oppholdet må være kort. Det er bedre å tvangsreturnere dem», sier etiopieren.

Bedre helsetilbud. Forskerne anbefaler å styrke helsetilbudet ved ventemottakene. Fagpersonene i mottakene og helsepersonell er overbeviste om at bedre helsestell ikke vil virke returhemmende. De mener tvert om at fysisk og mentalt friske mennesker vil være bedre i stand til å tenke retur enn de som er syke.

Forskerne finner det vanskelig å gi entydige råd om hvilke endringer som bør gjøres. Men de nevner utvidelse av kompetansehevende returrettede tilbud, avskaffing av kantine og innføring av reduserte basisutbetalinger, samt flere retursamtaler som mulige tiltak. De er ikke sikre på at økt pengestøtte har bidratt til at flere avviste irakere vender hjem.

Rapporten tar til orde for at en større differensiering i mottakssystemet der for eksempel alle utreisepliktige sitter i utreisesentre, kan gi bedre betingelser for uttransportering.