'Folk kjøper seg flotte GPS-er, men kan ikke fjellvettreglene'

Turmønsteret i Norge har forandret seg mye siden 60- og 70-tallet. Vi får ikke fjellvett inn med morsmelken lenger, og mange tar ikke nødvendige forholdsregler før de legger ut på tur, sier Lars-Otto Laukvik, nestleder i landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps.

Unødvendig. De siste årene har antall aksjoner utført av Hjelpekorpset økt jevnlig, med omtrent 300 aksjoner første halvår i 2007, mot nesten 600 i år. Søk etter savnede og henteoppdrag utgjør hovedvekten av den frivillige innsatsen. Laukvik forteller at mange av aksjonene kunne vært unngått om folk hadde tatt enkle forholdsregler før de la ut på tur.

Det er blitt trendy å gå tur i fjellet. Folk kjøper seg flott utstyr, som GPS, men kan ikke fjellvettreglene, sier han.

[ TA TESTEN HER: Kan du fjellvettreglene? ]

Alle i Hjelpekorpset jobber frivillig, og sammen utgjør de Norges største beredskaps- og førstehjelpsenhet. I årets aksjoner har nesten 5000 frivillige vært involvert. Laukvik forteller at økningen i antall turgåere som trenger hjelp legger et ekstra press på behovet for mannskap:

Vi trenger flere til å delta i aksjonene våre, og håper mange melder seg ved høstopptaket.

Ikke turvante. Endrede turmønstre er en viktig årsak til at stadig flere trenger hjelp, mener Laukvik. Tidligere gikk familier ofte søndagstur i fjellet, og på den måten ble naturkunnskap videreført mellom generasjoner. Nå er det vanligere å gå et par lengre turer i året. Dermed er vi ikke like turvante som før.

Laukvik forteller at flest aksjoner igangsettes på grunn av turgåere som har brukket eller forstuet bein. Utmattelse er en annen vanlig årsak.

Det er viktig å bygge opp formen, og ikke starte med de lengste turene. Vi har måttet hente ned folk med helikopter fra Besseggen fordi de ikke var fysisk sterke nok til å fullføre turen, sier nestlederen.

Sunn fornuft. Laukvik mener folk må skjerpe naturkunnskapene før de legger ut på tur. Mange situasjoner kunne vært forhindret om flere planla turene bedre, mener han:

En sekk med ekstra utstyr er ofte alt som skal til, og man bør alltid ha med kart og kompass.

Han oppfordrer også alle til å fortelle andre hvor de skal gå, det gjør en eventuell leteaksjon enklere. Å avtale å ringe hjem på bestemte tidspunkt, fraråder han imidlertid.

Mange steder i fjellet er det ikke god dekning og man får kanskje ikke ringt. De hjemme kan bli engstelige, og så setter vi i gang en aksjon uten grunn, sier han, og legger til:

Det viktigste er å bruke hodet.