Frihetsdagen
En av den olympiske histories mest fascinerende hendelser fant sted i Paris i 1924, skriver Per Eriksen.
Britiske Eric Liddell var en av favorittene til å vinne gull på 100 meter. Men da han fant ut at konkurransen gikk på en søndag, kunne han av samvittighetsgrunner ikke delta. I stedet stilte han opp på to distanser han ikke behersket like godt. På 200 meter fikk han bronse, mens han sensasjonelt vant gull på 400 meter, endatil på ny verdensrekord. Bare to år senere reiste han til Kina som misjonær.
Hva som er tillatt å gjøre på helligdagen har vært et stort spørsmål like fra Jesu dager og fram til vår egen tid. For Eric Liddell gikk grensen ved å konkurrere i sport. Det er mange som har tenkt slik i vårt land også. Noen mente man ikke kunne strikke på søndagen, andre at man ikke kunne fiske, og atter andre at man ikke kunne plystre. Intensjonene var de beste. Man ønsket en dag for hvile og høytid. Men reglene ble så mange at for de fleste forsvant meningen med det hele.
På Jesu tid voktet fariseerne over sabbaten. Til folkets eget beste hadde de laget et detaljert regelverk over hva som det ikke var tillatt å gjøre. Som f. eks. å plukke aks. Det påtalte de derfor disiplene for. Men Jesus stilte seg over deres regelverk: «For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Bestill abonnement her
KJØP