Tassen som terapi
Da en hund klarte det psykologistudent Trude Hoff ikke klarte, ble hun nysgjerrig på å bruke hunder i terapibehandling. Nå har psykologen to firbeinte kolleger.
Caroline Teinum
– Under min studentpraksis på en psykiatrisk institusjon slet jeg med å komme innpå en av pasientene. Ingenting syntes å få henne til å åpne seg. Men da vi på tur traff en hund, forandret pasienten seg merkbart. Hun ble myk i ansiktet, snakket med hunden og smilte. Da hunden forsvant, var hun like lukket som før. Hva gjorde hunden som vi mennesker ikke klarte? undret Trude Hoff.
– Ufarlig arena. Etter opplevelsen i 1992, prøvde Hoff seg fram med å bruke hund i terapibehandling flere ganger. I dag er to av hennes fire hunder innrullert i behandlingstilbudet på jobben som psykolog i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag.
– Ofte går praten lettere ute på tur med hunden, enn inne på kontoret. Dyrene skaper en fin treningsarena for mennesker med dype relasjonssår fordi de i møte med hunden kan bygge opp ny tillit. Og for dem som er redd for å bruke stemmen sin, er hunden ufarlig å øve seg på, forteller psykolog Hoff.
Bestill abonnement her
KJØP
