Kjærlighet

Den danske forfatteren Christian Jungerens bok, «Undtagelsen», handler om mobbing og ondskap i de nære relasjoner på en liten arbeidsplass, «Dansk Senter for informasjon om folkedrap». Jeg trodde boken ville handle om det arbeidet dette senteret driver for å kartlegge og bidra til å avsløre ondskapens mange forkledninger i totalitære regimer og konflikter mellom land og folkegrupper. Boken handler om dette også, men mer og mer dreier handlingen seg om hvordan kollegaer som alle er opptatt av forsoning og fred i de store konflikter, ikke makter å leve åpent og ærlig med hverandre i de nære og tette relasjonene.

«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer,» sier Jesus til sine disipler. Navnet på denne frukten er kjærlighet. Elsk hverandre, sier han. Dere som står hverandre nær, elsk hverandre. Noen ganger er dette mye vanskeligere enn å vise kjærlighet til noen som lever langt borte fra oss. Det skal så lite til, i en familie, i et nabolag, på en arbeidsplass – en giftig replikk, baktalelse, litt småmobbing. Ondskapen sniker seg inn. Miljø og fellesskap forgiftes. Det skjer i familier, på arbeidsplasser – og i menigheter!

Hva er resepten mot denne snikende ondskapen? Her har både prester og psykologer – og alminnelige mennesker med sunn fornuft mange gode råd å komme med. Det er ingen tvil om Jesu resept: «Bli i min kjærlighet!» sier han. Like før har han sagt «Bli i meg!» – som grenene på vintreet. Er det så enkelt – å ta imot og gi videre? Så enkelt – og likevel så vanskelig: Elsk hverandre.